HAR DU RENSET GUDS TEMPEL?

Jesus ”renset” tempelet to ganger da han var her på jorden. Hva gjorde Han? Han kastet ut det som vanhelliget tempelet. Hvordan renser vi vårt tempel? På samme måte, slik Gud ba israelittene gjøre det under Yom Kippur.  Paulus  forteller at vår kropp er et tempel for den hellige Ånd, 1 Kor; 3:16 Jeg har nettopp renset min bærbare datamaskin.  Hvordan skjedde det? Et renseprogram gikk igjennom alle filene på dataen. Først viste programmet meg hva den hadde funnet, deretter spurte den om jeg ville fjerne det. Trykket jeg på ja-knappen ble det tatt vekk.  Mye unødvendige og gale ting på maskinen ble fjernet. Det samme skjer dersom jeg vil rense kroppen. Ved hjelp av faste og et høyt inntak av rent vann, går det an å rense kroppen for  gift- og slaggstoffer, noe som  anbefales av mange. Det forebygger sykdom og lidelse, og kan i noen tilfeller også helbrede sykdom. Guds billedbok Helligdommen er Guds frelsesvei forklart i bilder og symboler, for at vi skal forstå den store planen for menneskenes frelse. Det er Guds billedbok om frelsesplanen.  ”Din vei O Gud, er i Helligdommen,” som hele evangeliet må forstås ut fra. Hebreerbrevet og Åpenbaringsboken i det nye testamentet er fulle av henvisninger til helligdomstjenesten eller tabernakeltjenesten, som nettopp er tempeltjenesten. Hvis vi ikke forstår denne billedlige fremstilling, forstår vi heller ikke dybden i Guds frelsesplan. Skrift må tolke skrift. Nye ideer, dogmer og forklaringer som måtte dukke opp, må bygge på kjennskap til hvem Gud er og hva som er hans plan. Det forsto skribentene av det nye testamentet til fulle. Tabernakeltjenesten er beskrevet i 2 og 3 Mosebok. Tabernakeltjenesten er som Bibelen selv. Vi blir aldri ferdig med den. Nye sannheter blir stadig åpenbart for oss og vi trenger derfor ofte å samtale om det vi oppdager. ”De tjener etter avbildet og skyggen av de himmelske ting, slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle til å oppføre tabernaklet. For Han sa: “Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.” Hebr. 8:5. Forgården. Her sto offeralalteret hvor dyr ble ofret etter ulike bestemmelser. Her mottas tilgivelse for synd. Dette er motbilde på Jesu offerdød. Forgården er derfor et symbol på denne jorden. Her døde Jesus. Ved Golgata ble han ofret for våre synder. Her sto også renselseskaret, der prestene som gikk inn i helligdommen måtte vaske seg før de kunne gå inn i Guds nærhet. Dette er badet til gjenfødelse, dåpen. Selve helligdommen med dens to avdelinger, det hellige og det aller helligste, forklarte de ulike aspektene i frelsesplanen. Det hellige: I det billedlige jordiske tabernaklet, var det utdanningen i helligjørelse skulle finne sted. Her forklares livet med Gud. Forståelsen av disse symbolene må finne sin plass i vår hverdag. Når det jordiske tabernaklet opphørte, fortsatte vår store øversteprest tjenesten i den himmelske helligdommen. Det aller helligste. Her var Guds bolig på jorden! Her sto Paktens ark som inneholdt Hans bud. Ved siden av lå de forskrifter Han hadde gitt folket for at de skulle forstå lovens detaljer og for å praktisere den. En slags parallell er hvordan stortinget i dag vedtar lovene og departementene lager et tillegg med masse forklarende forskrifter som så offentliggjøres. Forskriftene eller overføringen av lovenes prinsipp, kan endres dersom de er uhensiktsmessige, men loven selv står ved lag. Loven var hovedmålet og standarden for helligjørelsen i den første avdeling. Når øverstepresten en gang i året gjorde tjeneste i det aller helligste rommet, var det for å se om den enkelte israelitt holdt mål i forhold til lovens standard. Tilgivelse for overtredelse ble gitt ved alteret, men på den store forsoningsdagen var oppgjørets time kommet. Hadde angeren for overtredelse vært oppriktig? Var det hele et spill og en tilpasning eller angret virkelig synderen oppriktig sin overtredelse og ønsket kraft til å avstå fra synd og ulydighet? Var bedrøvelsen for synden ekte, ville det fort vise seg ved at synderen deltok i den videre prosessen  i den første avdeling i tabernaklet, hvor hjelp og kraft ble tilbudt slik at overtredelsen ikke behøvde å gjenta seg. På Yom Kippur dagen, var det tid for faste og selvransakelse og endelig oppgjør med synden. Blodet fra offerdyret falt på nådestolen som lå over Guds hellige lov. Øverstepresten hadde en oppgave å gjøre. Folket som ventet utenfor hadde en annen oppgave, nemlig å delta med seg selv i Guds endrings-plan. ”Jesus ble en Prest i helligdommen og i det sanne tabernaklet som Herren har reist, og ikke et menneske”, Hebr. 8:2. En moderne forståelsesramme: Jeg er leder på en arbeidsplass. La oss si i en fabrikk som lager rullestoler. Jeg vil gjerne at mine ansatte skal ha det godt med hverandre, ha et godt arbeidsmiljø og lage mange og gode rullestoler. Målet Jeg er sentral i å lage et hovedmål for arbeidsplassen, det er en del av ansvaret mitt. Målet er bl.a. at vi skal bli den beste bedrift til å lage de beste rullestoler til lavest mulig pris, slik at vi kan konkurrere prismessig og overleve. Men det er også andre mål som må synliggjøres. Det finnes en rekke lover og forskrifter i samfunnet vi må følge. Arbeidsmiljøloven, skatteloven, og mye mer. Mitt mål må også være å kvalitetssikre alle deler av virksomheten. Alle disse målene skriver jeg ut. De sentrale  og grunnleggende målene legger jeg i en stor boks i det innerste rommet. Alle støtteplanene med detaljer om hvordan hovedplanene implementeres, legger jeg utenfor boksen. Alle målene er viktige, selv om det mest sentrale er at gode rullestoler blir laget og solgt. Hvordan nå målet? Når målet er på plass, må jeg først gjøre det godt kjent blant mine ansatte. Deretter må jeg finne ut hvordan jeg skal få mine ansatte interessert i å skape gode muligeter for å nå disse målene, inkludert hovedmålet. Jeg lager ett nytt ”rom” og innreder det med den hjelpen de trenger for å nå målet. Jeg innreder det med en lysestake, et bord med brød, et røkelsesalter. Deretter forteller jeg mine ansatte: * Lysestaken symboliserer den veiledning og assistanse de behøver for å kunne gjøre en god jobb. Hvordan de kan være et forbilde for hverandre og hjelpe hverandre og nye ansatte ved å gjøre en god jobb selv. * Bordet med brød skal symbolisere den informasjon og faglige kunnskap de trenger for å lykkes med arbeidet. * Røkelsesalteret symboliserer den kommunikasjon og couching fra meg som er nødvendig for  at de skal kunne nå målet. Nå har mine arbeidere muligheten til å motta all den hjelp de måtte ha behov for, dersom jeg gjør min del og de gjør sin, som er å delta i prosessen selv og å være opptatt av sin egen kompetanse. Men så skjer det noe galt. En ansatt gjør en feil som får betydning for produksjonen, eller kanskje for motivasjon hos de andre, slik at de  blir tafatte og ineffektive. Tross veiledning har denne personen bommet på fabrikkens målsetting som ligger i det innerste rommet. *Men dette hadde vi regnet med kunne skje, så nå iversettes redningsplanen. Enten kan hele fabrikken forgiftes av dette og flere blir lik denne utro ansatte, eller vi kan gripe fatt i det. Gjennom samtaler om betydningen av målet, og om midlerne for å nå det og hvordan han bommet, angrer vedkommende på det gale han har gjort. Utenfor tabernakelet står det et alter - her blir den angrende ansatte tilgitt. En ny vei er åpnet for å fortsette i fabrikken. Det skaper trygghet for alle de ansatte, at om de skulle begå  en feil, finnes det en løsning. Den angrende ansatte føres på ny inn i fabrikken, og forholder seg til dens mål og midlene for å nå målet og all den hjelp som følger med for å nå det. En gang i året gjør fabrikken opp status. Hvordan ser fabrikken ut? Er den i pakt med målene? Hvis ikke hvordan er de ansattes tilstand og arbeidsmoral? De ansatte inviteres inn i en ransakelses og undersøkelsesprosess for å vurdere måloppnåelsen og deres egen rolle i forhold til dette. Det er tid for selvransakelse. En hel dag er avsatt til dette. Dersom noen ansatte har vandret inn og ut av forgården/tilgivelsen hver dag hele året og nektet å ta del i det som skjer i rommet med midlene for å oppnå målene, er måloppnåelsen på nullpunktet. (Jeg kan huske en hjemmehjelpsleder som de ansatte klaget over en gang. Hun kjeftet og smelte hver eneste dag på hjemmehjelperne og de orket ikke mer. Men, sa hun, jeg sier jo unnskyld hver dag? Men det lå ikke mer i den unnskyldningen at hun fortsatte like mye hver dag. Når de ansatte ikke orket mer, var det ikke fordi de ikke kunne tilgi, men fordi de ikke orket å jobbe på en slik arbeidsplass hvor det ikke skjedde noen endring av det uakseptable). Noen ansatte tar ikke imot lys og veiledning, spiser ikke av brødet til lærdom d.v.s skulker all opplæring, og kommuniserer dårlig eller ikke i det hele tatt med ledelsen for å få hjelp. Med andre ord; de gjør som de selv vil og kommer når de vil. Det er derfor ingen oppriktig anger lenger ved ”alteret”, bare et spill for galleriet.  Og deres rullestolproduksjon (målet) er derfor elendig. De har laget egne mål som ikke er fabrikkens. Hjulene på rullestolene ramler av ved første bruk, og fabrikkens anseelse daler. FABRIKKEN MÅ TA DEN ENDELIGE AVGJØRELSEN. På tross av stadig gjentatte advarsler og gjentatt forsoning uten endring, må de sies opp og forlate fabrikken. Det er dommens dag. Yom Kippur. Helligdommen i hebreerbrevet Hebreerbrevet tar opp fortsettelsen av helligdommen på jorden og setter den inn i den virkelige hendelsen som den jordiske tjenesten var ET BILDE på (Heb.8:2). Det levittiske prestedømmet som hjalp til med alle tjenestene i det hellige (rommet med lys, brød og røkelse) er erstattet med alle de troende. Vi er nå prestene som skal forvalte denne tjenesten. Hjelpen skal bidra til å nå målet innenfor forhenget. Straffen er sonet, vi skal peke mot det sanne offerlam når noen synder og trenger tilgivelse, og gi opplæring i målet. Øverstepresten er ikke lenger en jordisk levitt, men Jesus selv. Han er vår leder og Han er også den som går inn det aller helligste og gjør tjenesten der inne på ”dommens dag”. I forgården (som er jorden) står alteret hvor vi kan be om tilgivelse. Offeret er øverstepresten selv, for Han går inn med sitt eget blod i stedet for vårt. Målet innenfor forhenget er fortsatt det samme som før. Det kan vi bokstavelig lese i Åpenbaringsboken. Guds original står i himmelen. Ingenting er endret av det som ligger i kisten  Gud har ikke endret sine bud selv om noen tror det. Men mulighetene til å nå målet er blitt enda bedre, for Gud stoler ikke på menneskenes løfter om at de skal klare å nå målet (alt du har sagt skal vi gjøre, sa jødene ved Sinai, og brøt bud 2 like etter, med gullkalven). Nei, ved Sin ånd er den nye pakt bygget på bedre løfter ”Han vil legge loven inn i våre hjerter”. Det som ligger oss på hjertet, blir vi fyllt av. Guds mål blir vårt eget mål, en integrert del av oss. Paktens ark i det aller helligste er på en symbolsk måte  våre egne hjerter hvor de ti bud blir lagt. Vår kropp er sammenlignet med templet; og i hjertet som selvfølgelig er vårt sinn, det aller helligste, ligger loven. Hjertet må renses som jødene under Yom Kippur på dommens dag. *Lever vi som vi burde? *Trosser vi mot Guds ledelse og går våre egne veier? *Bommer vi på målet (synder), som er innenfor det siste forhenget? *Trenger vi å komme til alteret og be om tilgivelse? *Trenger vi å gå inn i det hellige og få nytt lys som kan få våre liv til å lyse for menneskene omkring oss, spise av det daglige brød (lese Guds ord) og ha et nytt aktivt bønneliv og kontakt med Gud? *Trenger vi å bli renset helt fra all urenhet, som på Yom Kippur? Kun da kan vi bli beseglet og få komme med når Han henter sine. Fordi vi tok imot de hjelpemidler Gud hadde til rådighet slik at han kan få endret oss etter sitt bilde. De som ikke kommer inn er lik mannen uten bryllupsklær. Bryllupsklærne var tilbudet han fikk. Ved likevel å komme i egne klær, ble han kastet utenfor. Hva er klærne? De helliges rettferdige gjerninger, gjort mulige i oss av Guds Ånd, sier Bibelen. For til dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss  og etterlot oss  et eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor: Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn. Da Han ble hånet, hånte Han ikke igjen. Da Han led, truet Han ikke, men overlot Seg Selv  til Ham som dømmer rettferdig, Han som Selv bar våre synder på Sitt eget legeme opp på treet, for at vi, døde fra syndene, skulle leve for rettferdigheten - ved Hans sår ble dere legt. 1 Pet 2,21-24

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 53 (16. årgang) 3 / 2008

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no