VERDEN I DAG

USAs “Ti buds kommisjon” ruller videre” Kongressen i USA gratulerer TCC (TiBudsKommisjonen) og deres supportere for den nøkkelrollen de har hatt i å  kjøre fram og sikre anerkjennelse for at de ti bud er en hjørnestein i Vestens lovgivning. Visste du at de siste to årene har kongressen i USA tilegnet den første helgen i Mai som “tibuds helgen” (“Ten Commandments Weekend, TCW)?”  De fleste amerikanere vier liten oppmerksomhet til alle resolusjonene som blir vedtatt i kongressen (USAs lovgivende forsamling). Mange slags resolusjoner blir foreslått, noen blir forkastet, noen fastlagt og andre trukket tilbake. I disse dager er det to resolusjoner som omhandler de ti bud, som er under behandlig i kongressen. Den ene vil igjen tilegne den første helgen i mai neste år  som “tibuds helgen”, mens den andre  har som formal å feire TCC (tibuds kommisjonen), en organisasjon ledet av en tidligere veteran fra den israelske hær og satt sammen av flere konservative kristne ledere.   I flere måneder har Chris Rodda, en senior forskningsleder for militær religiøs frihet,  stiftelsen  (MRFF - website), fulgt godt med på utviklingen omkring disse tibuds resolusjonene, (Senate Resolution 483 og House Resolution 598.) De ser ikke ut til å gi opp å innføre tilbedelse i lovs form til tross for skillet mellom stat og kirke i USA, og det foruroliger alle som ønsker religiøs frihet til å være en merkestein i amerikansk styresett. Resolusjonen sier at senatet bør: (1) anerkjenne den første weekend i mai som “tibuds helgen” (2) feire de ti bud som et betydningsfullt aspekt av det nasjonale livet i USA. og (3) oppmuntre innbyggerne i USA til å reflektere over den helhetlige rolle som de ti bud har spilt i nasjonens liv. Tibuds kommisjonen inkluderer bl.a. Dr. Myles Munroe; Cornerstone Church; Dr. Paul Crouch, Trinity Broadcasting Network; Benny Hinn,  Richard Roberts, [former] President - Oral Roberts University;   Mrs. Roberta Combs, Christian Coalition, Dr. James Dobson, Focus on the Family; [the late] Rev. Jerry Falwell, Liberty Alliance;  Rod Parsley, Center of Moral Clarity, and Lord’s Day Alliance. Kilde: Bill Berkowitz April 16, 2008 Kommentar: Hvordan lyder budet? Står det: 5 dager skal du arbeide og helgen skal du ha fri? Innførte Gud en tibuds-helg? Nei, Budet lyder ”seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning (det in-kluderer søndagen) men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud.”    Når Gud sier det, burde vi adlyde det. På dette vet vi at vi har lært Ham å kjenne, om vi holder Hans bud. 1.Joh.2:3 Hvem leser Bibelen mest? Fra Vatikanet via Reuters, blir det rapportert at USA er landet med mest bibelkunnskap i dag. De mest ukyndige, om hva Guds ord sier, er derimot spanjolene, franskmennene og italienerne. En undersøkelse som ble utført i 9 land, USA, Tyskland, Storbritania, Frankrike, Russland , Nederland, Italia, Spania og Polen, viste også at amerikanerne var mer villig enn de andre til å donere penger for spredningen av Guds budskap. Utenom USA, Storbritania og Russland, var mesteparten av de kristne som svarte, katolikker. De ble spurt om de hadde lest noe fra Bibelen de siste 12 måneder. 75 % av amerikanerne sa ja, mens bare 20 % og 38 % av innbyggerne i de åtte andre landene sa ja. Det laveste resultatet kom fra Spania med kun 20%, Frankrike svarte med 21 %, Italia med 27 % og Tyskland med 28 % Resultet ble det samme da de ble spurt om de hadde lest en bok med et religiøst tema de siste 12 måneder. 58 % av amerikanerne svarte ja. Polen var nr. 2 med 50 % og de andre landenes resultat var mellom 22 og 35 %. Amerikanerne ba mest, 87% og franskmennene minst, 49 % Amerikanere, briter, nederlendere, spanjoler, polakker og russere ba mest med “personlige ord” mens italienere og franskmenn resiterte vanligvis kun formelbønner de hadde lært.  Amerikanere var den største gruppen av de som sa de hadde en bibel hjemme (93%), og Frankrike den laveste andelen av de som hadde en bibel hjemme (48%). Polen hadde den høyeste prosent blant dem som rapporterte at de regelmessig oppsøkte et religiøst møte (91%), etterfulgt av USA med 77 % og Russland md 75%. Det ble for øvrig nevnt i rapporten at majoriteten av britene ikke kunne navngi 5 av de ti bud, og de visste heller ikke fødestedet til Jesus. Paven innkalt som vitne i rettsak om sexovergrep Tre av mange hundre amerikanske menn som ble utsatt for seksuelle overgrep av katolske prester mens de var korgutter i katolske kirker, har stevnet paven selv som vitne i rettsaken mot kirken. Nåværende pave var i over 24 år ansvarlig for avdelingen i Vatikanet som skulle disiplinere prester som hadde forbrudd seg mot Guds prinsipper og kirkens lover. Som leder for dette kontoret utarbeidet han i 1962 et direktiv med detaljerte beskrivelser om hvordan overgrepssaker skulle skjules og benektes av kirken. I følge overgrepsofrenes advokat, William F. McMurray, er derfor nåværende pave personlig og direkte ansvarlig for at overgrepene ikke ble stanset, og at overgriperne fikk anledning til å fortsette med kirkeledelsens viten. Ja til og med noen av pavekirkens lokale biskopper er selv tiltalt for overgrep. Til avisen ”The Guardian” opplyser advokaten at det rent juridisk ikke spiller noen rolle at den tiltalte er paven. Det er kunnskap om at et overgrep og lovbrudd blir utført uten å forsøke å hindre det, som formidler juridisk ansvar. I den oppgaven var han nåværende pave ansvarlig for å informere da-værende pave om hvilke tiltak kirken skulle ta i slike saker. I stedet valgte han å skjule og benekte. Vårt land, internettutgaven Å tråkke på katolske tær Hva angår sokneprest Einar Gelius’ teologi og bibelsyn, er det på flere områder svært lett å være uenig med han. Enkelte av hans tidligere liberale utspill finner vi lite samstemt med Skriften. Men i noen debattinnlegg i Dagbladet i september og oktober, tilbyr Gelius en del observasjoner som absolutt er leserverdige og nyttige å reflektere over. Bakgrunnen for hans engasjement var det faktum at flere norske samfunnstopper i det siste har konvertert til katolisismen. MVV klipper og summerer fra en av hans innlegg, fra Dagbladet 7 oktober 2008, side 40. ”Jeg er forundret over at oppegående intellektuelle nordmenn lar seg så lett forføre og underkaste seg en av verdens mest autoritære organisasjoner, nemlig den katolske kirken. Jeg tenker da på denne kirkens makt og ikke minst dens  misbruk av makt….” ”Hva er det med en kirke som har så mange prester og biskoper som misbruker barn seksuelt – og hvordan er det mulig at disse overgrepene blir både fortiet og forsøkt skjult av den samme kirken?...” ”Kan man med et eneste bibelvers forsvare opprettelsen av pavestolen og dyrkelsen av paven? Hele Jesu livshistorie er jo en historie i kamp mot autoritetene (presteskapet og de skriftlærde) og et forsvar for de små og svake. Hvordan kan man forsvare en kirke som utstråler så mye jordisk makt og gull – når Jesus selv talte de fattiges og undertryktes sak?...” ”Jeg hører både (navn på to av hans opponenter i debatten) rope etter noe absolutt, en kirke som står for noe og som taler med ”èn røst og èn tunge”. Lengselen etter noe absolutt handler ikke bare om teologi, men også om psykologi. Historien har vist oss at mange usikre og utrygge mennesker har latt seg kue og forføre av sterke menn og autoritære ideologier. Men det har dessverre alltid ført til maktmisbruk og undertrykkelse i stedet for frigjøring.” EU må holde søndag sier den katolske kirke Den katolske kirke ønsker å få søndags helligholdelsen vedtatt  i lovs form i alle land i den europeiske union. Parlamentet i EU debatterer endringer for arbeidstid- direktivet. I den forbindelse ønsker Vatikanet å få innført et viktig punkt i denne loven som ville tvinge alle innbyggere i den europeiske union til å hvile på søndag. Arbeidsdirektivet i dag gjør det illegal for de som arbeider, med noen untak, å arbeide mer enn 48 timer i uken i EU. Arbeidere i England behøver ikke å følge dette direktivet.   Hele loven skal nå revideres. Gjennom den andre behand- lingsrunden i oktober, var det 7 medlemmer av det europeiske parlament som formet en endring som uttrykte at en minimum hvileperiode i prinsippet skal inkludere søndag. Gruppen av katolske biskop- per i EU (Comece) som er stasjonert i Brussel har drevet lobbyvirksomhet for å få fram en enighet om dette. Lovinnholdet sa bl.a.: “Sannsynligheten for sykdom i bedrifter hvor det kreves arbeid på søndager, er større enn i bedrifter som ikke har søn-dagsarbeid”. Arbeidernes helse er avhengig av, blant andre faktorer,  deres muligheter til å bringe arbeid og familieliv tilbake i harmoni med hverandre, og til å etablere og bibeholde et sosialt liv og å møte åndelige behov. Søndag, som den tradisjonelle ukentlige fridag, bidrar til dette mer enn noen annen dag i uken, mener biskoppene. Piotr Mazurkiewicz, generalsekretær i Comece, var skuffet. Beskyttelsen av søndag, sa han, er ”hjørnesteinen i Europas sosiale modell og et tema av stor betydning for arbeidere og deres familier.” Arbeidstidsdirektivet vil komme opp til ny debatt i desember, og Europas biskop- per vil da pånytt ta opp saken. Paven har selv vært en enorm pådriver for en gjenoppvåkning av søndagshelligholdelsen. “Uten søndagstilbedelse kan vi ikke leve,” erklærte pave Benedikt XIV under en messe 9 september i fjor, og hevdet at det var en nødvendighet for alle mennesker. Å tenke seg en europeisk ledelse som er så mektig, at den kunne sette en dag til side som hviledag, er skremmende. Dette kan i neste omgang bli et EU som kan tvinge livsstilendringer på sine innbyggere, enten de liker det eller ikke. Det ville bli et Europa som innfører en katolsk statsreligion. Innførelsen av påtvungen søndagshelligholdelse vil bli et merke på en mektig, vatikan-alliert, europeisk supermakt. November 18, 2008 | From theTrumpet.com Avstemningen i desember ga negativt resultet for biskoppene.   I det katolske Kroatia begrenses nå søndags-handelen. Parlamentet i Kroatia bestemte i juli at butikker må stenge på søndager. Denne bestemmelsen var etter sterke ønsker fra den romersk katolske kirke. Loven vil effektueres den 1 januar 2009..          90 % av den religiøse befolkningen er katolikker og Associated Press rapporterer at kirkens tilstedeværelse  har vært betydelig i lobbyvirksomhet for å få denne loven vedtatt.                             Loven tillater at bensinstasjoner, buss og togstasjoner kan holde åpent på søndager gjennom hele året. Andre bedrifter, slik som bakerier, avissalg og blomsterbutikker er ikke inkludert i forbudet. Søndagshandelforbudet vil bli opphevet i sommerferier og vinterhelligdager.  September 23, 2008 Zagreb, Croatia Megan Brauner/ANN (MVV-kommentar: Utgiverne av MVV er opptatt av ulike lands prosess med å vedta lover som innskjerper helligholdelse av søndag. Grunnen er at vi tolker profetier i åpenbaringsboken (bl.a. i kap. 13) dit hen at det like før Jesus kommer igjen, vil bli vedtatt lover i alle land som ikke bare innskjerper, men også påtvinger borgerne å helligholde denne falske hvile-dagen og samtidig tillater forfølgelse av troende som ”holder fast på Guds Bud” og har ”den samme tro Jesus hadde” og derfor helligholder bibelens sabbat, lørdag. Vi tror dette lojalitets- og lydighetstegnet til slutt vil bli knyttet til prosessen å ta eller ikke ta dyrets merke.) Den første søndagslov i Europa kom  7 mars 321 e. Kr. og lød som følger; “På solens ærverdige dag (venerabili die Solis) bør embedsmennene og befolkningen i byene hvile, og verkstedene skal lukkes. Men på landet har de mennesker som driver landbruk, lov til å fortsette arbeidet.” (Codex Jusunianus i Schaff, History of tbe Ghrtstian Ghurch) Loven ble utstedet av keiser Konstantin den store. Menighetsfakultetet rekker ut sin hånd og knytter sterke katolske bånd Torsdag 25. august arrangerte Menighetsfakultetet lanseringskonferanse for de katolske studieprogram og emner. Konferansen samlet  katolske prester, teologer, studenter og lekfolk sammen med kolleger fra andre kirkesamfunn til en konferanse som setter aktuelle teologiske tema i feltet katolsk/luthersk teologi på dagsorden og som samtidig markerer den endrede økumeniske profil ved fakultetet. Det er i år 100 år siden Menighets-fakultetet (MF) ble etablert som en selvstendig og uavhengig forskningsinstitusjon i Norge. Kardinal H. E. Walter  Kasper, president for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet, besøkte helgen 10. - 12. oktober Oslo for å feire Det teologiske Menighetsfakultets 100-årsjubileum Tema for foredraget var; “The Timeliness of Speaking of God”, hvor kardinalen utfordret Europas kristne ved å hevde at “Det er tid, det er rette tid, til å snakke om Gud.” Til stede var blant annet MFs rektor Vidar L. Haanes, som introduserte kardinalen til de nordiske land, erkebiskop Emil Paul Tscherrig, biskop Bernt Eidsvig, flere av Den norske kirkes biskoper, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, representanter for andre kirkesamfunn, studenter og ansatte ved MF og andre interesserte tilhørere. Kardinalen feiret lørdag kveld messe i St. Olav domkirke, før biskop Eidsvig arrangerte middag for spesielt inviterte gjester. Søndag formiddag deltok Kasper ved en jubileumsgudstjeneste i Trefoldighetskirken, hvor blant annet H.K.H. Kronprins Haakon Magnus deltok. Til www.katolsk.no fortalte kardinalen at han opplevde den økumenisk pregede jubileumshelgen som en historisk begivenhet - også for Den katolske kirke. Kardinal Kasper besøkte også Norge (Trondheim) sommeren 2003, da i anledning av 850-årsjubileet for opprettelsen av Den norske kirkeprovins, som gjorde at Trondheim ble erkebispesete i den katolske kirke Kardinal Walter Kasper, pavens økumeniker ble i 1994  utnevnt  til med-president for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhets felles katolsk-lutherske kommisjon. Den 16. mars 1999 ble han utnevnt til sekretær for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet. Han ble den  3. mars 2001 utnevnt til president for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet etter kardinal Edward Cassidy, som gikk av for aldersgrensen etter å ha ledet rådet siden 1989. Kilde - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (20. august 2008) Menighetsfakultetet startet samarbeidet med Jesuittuniversitetet allerede i 2004 Våren 2004 ble det arbeidet med en en samarbeidsavtale mellom Det teologiske menighetsfakultetet (MF) i Oslo og Det pavelige universitet Gregoriana i Roma. Avtalen innebærer at studenter ved MF kan få godskrevet studieopphold ved Gregoriana. I forlengelsen av dette kan det også bli mulig med en lærerutveksling mellom de to fakultetene, men dette ligger lenger frem i tid. MF vil med dette kunne tilby studenter en mastergrad i katolsk teologi. Avtalen er kommet i stand på bakgrunn av at det allerede finnes katolske studenter ved MF som vil benytte seg av dette tilbudet. Gregoriana universitetet er Jesuittenes universitet i Roma  Avtalen skjer samtidig som professor Bernt Oftestad får tilbake retten til å undervise ved fakultetet, en rett han mistet da han konverterte til Den katolske kirke for et par år siden.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 53 (16. årgang) 3 / 2008

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no