Mens Vi Venter

 

 

De siste to plagene

Plagene kuliminerer i en voldsom krig

Den sjette plagen er opptaktene til den siste krig                                                                 
”Og den sjette engel tømte sin skål ut i den store elv Eufrat; og vannet i den tørket bort, forat der skulde ryddes vei for kongene fra Østen. Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder; for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag”.  Åp.16:12-13.

Et triumvirat er i emning. Verdens ledere prøver å samarbeide for å redde kloden. Alle forstår at plagene har et overnaturlig element i seg. I Åpenbaringsbokens kap 7:1 har vi tidligere blitt fortalt at det står 4 engler ved jordens 4 hjørner og holder krigsvindene tilbake. Krigsvindene holdes tilbake fordi de som Gud ønsker å besegle ikke ennå er ferdig beseglet. Når denne beseglingen er fullført, slippes krigsvindene løs. I Åp. 9:14 blir det sagt om den sjette engel: ”Løs de fire engler som er bundet ved den store elv Eufrat!”  I kap. 9 hører vi om to veer som slippes løs over jorden. Dette er det tredje, siste og verste ve. De første to veene i kap 9. handlet om Guds straffedommer over det bysantiske riket. Da krigsvindene ble sluppet løs var det Islam som stormet fram. Vil det også skje under det tredje ve og den sjette plage?
Østens konger eller sønner (Dom 7:15. 8:24.26 ) er tidligere blitt sammenlignet med Ismaels etterkommere. 1 Mos. 25:6.18 beskriver at Ismael og de andre sønnene Abraham hadde med Ketura bosatte seg østenfor sine brødre, i Østerland.
Elven Eufrat tørkes ut for å rydde vei.                                                                                       Denne beskrivelsen bringer oss til ennå en bibelsk fortelling. Det historiske Baby-lons fall. Hæren som invaderte og tok Babylon, gravde et nytt løp for Eufrat slik at det gamle elveleiet som førte inn i byen og riket Babylon tørket inn og gjorde det mulig for fienden å spasere rett inn i byen der elven tidligere hadde gått.
Hvem er det som drar fordelen av at elven tørkes ut nå? Det er kongene fra Østen, står det i verset. Trusselen fra øst får dragen, dyret og den falske profet til å samle seg. Dette er en repetisjon av historien. Det er disse som samler ”kongene på jorden” dvs. alle jordens regjeringsoverhoder til den siste krig,

Harmageddon.
La oss ta en titt på den sammenlignbare historien. Da kongene fra øst sist truet dyret under den mørke middelalder, forsøkte de å samle alle de ”kristne” troppene under ett flagg. Kristne som ikke ville være med på denne samlingen med den katolske antikristmakten, ble drept som kjettere av pavekirken. Vi har mange historier fra reformatorer og gjendøpere som møtte døden da det ottomanske riket banket på døren. Elven som tørket ut den gang var byllepesten, Svartedøden, som la verden åpen for Østens konger.
En annen sammenligning skjedde under det første ve. Da muslimsk invasjon tok sin første bit av det bysantiske riket. De som Gud da hadde “beseglet” ble ikke drept, på ordre fra sjefen selv general AbuBeker.

Hvem er Babylon i sluttfasen av jordens historie? Johannes Åpenbaring kap.17 og 18 gir oss detaljene i denne siste krigen. I vers 1 får vi vite at: ”En av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann,” Skjøgen blir kalt Babylon (17:5).
I de første versene av dette kapitlet beskrives Babylon som skjøgen. Dette er uten tvil det katolske kirkesystemet. (Les MVV nr.49) Deretter ser vi at skjøgen har fått døtre. Samtidig har Skjøgen fått et nytt dyr å ri på. Dette dyret kommer fra avgrunnen (Abyss). Hvem bor symbolsk der? Det gjør djevelen selv. Her har vi igjen den tredelte maktfaktoren i endetiden lik den sjette plagen.
Denne trefoldige unionen har samlet seg og resultatene av deres nære forening finner vi kap. 13 versene 1-6 og 18. Straffen over dem er nevnt i Åp. 19:20, når Jesus kommer i skyene. ”Og dyret blev grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øyne hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilbad dets billede; disse to blev kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel, Åp. 19:20. Straffen over den tredje aktøren, djevelen, beskrives i 20 kap.

Under den 6 plage er de alle tre forenet.                                                                                Her møter vi de spiritistiske kreftene under dragen selv, den falne protestantismen symbolisert med den falske profet (døtrene) og dyret, som er vatikanmakten slik den var i middelalderen, som har forført hele jorden. På ryggen av det politisk/religiøse dyret sitter den katolske forførende menigheten, som i sine dogmer hevder å ha tatt Jesu plass på jorden mens den myrdet millioner av bibeltro kristne. Alle er samlet i spiritismens slør, for det står at fra deres munn kom djevleånder som gjør tegn. Puslespillet er ikke så vanskelig når vi henter alle bitene fra bibelen selv.

Men hvorfor samler de seg?                                                                                                            Vers 14 forteller oss det. Midt i plagenes konsekvenser ser de at verden må reddes. Deres misjon er å gå ut til alle regjerende statsmakter på jorden for å få alle til å forene seg til et felles oppdrag. Samle dem til krig. Gud har allerede forutsett dette og kaller det krigen på Guds den allmektiges store dag. Denne vredens dag er plagenes år. Det står at det er Gud som samler dem på et sted som på hebraisk kalles Harmageddon. Mange kriger er utkjempet her. Er dette også en ny krig i Midtøsten? Vi tror det, men krigen vil forplante seg til hele jorden.

Den syvende plagen.                                                                                                                                          Som nevnt fortsetter alle plagene samtidig. Den sjette plagen glir også rett over i den syvende plagen. ”Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i templet en veldig røst som sa: «Det er skjedd!» Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det. Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkenes byer raste sammen. Gud husket på det store Babylon, så det fikk overrakt begeret med hans harmes og vredes vin. Hver øy vek bort, og fjellene forsvant. Og fra himmelen falt svære hagl på hundre pund over menneskene. Men de spottet Gud for den plage som haglet var, for plagen var fryktelig, Åp. 16:17-21.
Denne plagen beskriver Babylons endelige fall. Detaljene omtales av en av englene i Åp. 17:16-18 og 18:8-19. De som ikke vil tilbe dyrets bilde vil bli drept står det i Åp 13:15. De vil, slik historien gjentar seg, kanskje også bli beskyldt for å svekke alliansen og derved indirekte støtte fienden, kongene fra Østen. Det blir et virkelig Harmaggoddon hvor slagmarken er både lokal og overalt. Slik ser vi det også i dag under trussel fra terrorismen.

En Jakobs kamp for Guds barn
I denne vanskelige tiden hvor alt hat og frustrasjon vender seg imot Guds rettferdige, er det på tide for Guds trofaste å flykte vekk fra små byer og tettsteder til øde områder hvor Gud vil bekytte sitt folk. Slik Esau var på vei mot Jakob med en stor hær, vil det nå oppleves for de beseglede. Det står at de må ta vare på sine klær. Klærne har de alt fått. Lik bryllupsgjestene i Jesu lignelse, har de alle fått rettferdighetens kledning av Herren selv. De må bare ta vare på den. I denne kampens hete, opplever de som Jakob, en frykt for at Gud ikke er nær. De ser ikke selv sin hellighet og sin rene karakter, men kan føle at de selv er skyld i all motstanden. Som Jakob kjemper de med Gud og vinner seier, velsignelse og trygghet.
Det kan skje mye mer rundt disse hendelsene som vi ikke har fått vite i Bibelen. Gud har åpenbart det som er nødvendig. Alt annet må vi legge i Herrens hender.
En kort regjeringstid under plagene.                                                                                         I et forsøk på å redde jorden, vil dyret og de ti riker til slutt samarbeide og regjere sammen i 1 time. En profetisk dag er 1 år, da vil en profetisk time være 14 dager. I løpet av den timen forfølger de Guds folk (de som tilhører Lammet) og ødelegger skjøgen i den 7. Plagen (Åp.17). Forfølgelsen av Guds folk må være samme hendelse som er omtalt mot slutten av kap. 13. Ved siden av trusselen fra øst er det en annen trussel mot verdensfreden. Nemlig de som nekter å innordne seg denne alliansen. Historien vil gjenta seg, men i ennå større målestokk. Fra før plagene begynte å falle, har denne alliansen vært i virksomhet ved å nekte de som ikke vil ta dyrets merke å kjøpe og selge. I kanskje 3/4 år har likevel ikke disse Guds beseglede lidd noen nød og de har heller ikke blitt rammet av noen av plagene som har falt de siste månedene.
Slik jødene ble anklaget for å ha forgiftet brønnene under svartedøden, vil Guds beseglede nå bli beskyldt for å være årsak til plagene. Ved hjelp av spiritistiske ånder vil alle bli forført til å tro denne løgnen. Derfor vil de bli forfulgt.
De skal føre krig mot Lammet; men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem, sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.» Åp. 17:14. Hvem er Lammet? Det er Jesus. Denne krigen når selvfølgelig ikke himmelen, men likevel rammes Lammet indirekte.”Men kongen (Jesus) skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.” Matt. 25:40. Og da Paulus forfulgte de kristne sa Jesus til ham; Saul, Saul hvorfor forfølger du meg?

Den syvende og siste plagen vil vare i 15 dager.                                                                                
 I vers 8 står det at skjøgens plager skal komme på 1 dag (1 år) og i vers 19 i 1 time (14 dager). Det betyr at hun blir sterkt rammet av alle plagene som faller over hele jorden det året plagene varer, men selve fallet beskrevet i Åp.17:16 og 18:19 og 16:19 er over på 14 dager. Inkludert i den syvende og siste plagen er lyn, røster og tordendrønn og ett jordskjelv som er så stort at verden aldri har sett noe lignende.
At den store byen ble delt i tre deler kan være bibelens symbolspråk på intern splittelse av alliansen vi så i den sjette plagen. Det samme symbolspråket er brukt i Åp. 11:13. Her falt en tiendedel av byen i grus.

Når den siste alliansen blir brutt skjer ødeleggelsen av Babylon. ”Og de ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.”Åp. 17:16. Nå oppfylles også de siste begivenheter beskrevet like før Jesus kommer igjen: ”Og jeg så Lammet åpne det sjette segl. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt, hele månen ble som blod, og himmelens stjerner falt ned på jorden som når umodne frukter drysser av et fikentre i storm. Himmelen delte seg og rullet seg sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Kongene på jorden, stormenn og hærførere, de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, alle gjemte seg i huler og mellom berghamrer. Og de sa til fjellene og berghamrene: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For den store dag er kommet, vredens dag, og hvem kan da bli stående?» Åp. 6:12-17.
Innhøsting og endelig frelse
Den 15. dagen i den syvende måneden kom løvhyttefesten i det gamle jødiske året. Den feiret  innsamlingen, innhøstningen. På samme måte vil Jesus nå komme og sende ut sine engler for å samle inn: ”Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en krone av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.  Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving sigden og høst inn! For det er høsttid, og jordens grøde er fullmoden.»  Åp. 14:14.15.. ”For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid, 1. Tess. 4:16-17. Jesus beskiver innhøstningen selv i Matt. 24;29 like etter at han har beskrevet sin gjenkomst: Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt lys....da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle folkestammer på jorden jamre. Og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Og Han skal sende Sine engler ut med en mektig basunrøst, og de skal samle sammen Hans utvalgte fra de fire vindretningene......
I Åpenbaringen 19 kap. fra vers 17 får vi vite hvordan det går med dem som valgte vekk Guds autoritet, når Jesus kommer: ”Og jeg så en engel som stod i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store gjestebud!  Dere skal få ete kjøtt av konger og hærførere og helter, kjøtt av hester og deres ryttere, kjøtt av alle mennesker, frie menn og slaver, små og store.» ........Men dyret ble grepet og sammen med det den falske profeten, han som gjorde under i dyrets tjeneste og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilbad bildet av det. Begge ble de kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av deres kjøtt.”
Jesus omtaler samme hendelse når Han beskriver sin vidunderlige gjenkomst, hvor hvert øye skal se ham: ”To menn skal være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. Disiplene tok da til orde og spurte: «Hvor, Herre?» Han svarte: «Der hvor åtselet er, vil gribbene samles.» Luk 17:36.37. I versene 27 og 29 i samme kapittel bekrefter Jesus at ved Hans komme vil alle som ikke blir tatt med, omkomme.

Kilder: E.G. White: Patriarker og profeter sidene.540-41, http://www.timeref.com/

 


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 55 (17. årgang) 2/ 2009
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no