Mens Vi Venter

 

 

Et barns bønn

I  dag er hun godt voksen. Hun gikk i tredje klasse på folke-skolen da det skjedde. Karins far var periodedranker, noe som gjorde livet vanskelig for både Karin og hennes mor.       
Når han ikke drakk var familieforholdet noenlunde bra, derfor klarte Karins mor å holde ut de dagene hennes mann var på kjøret. Karin hadde for vane å be aftenbønn når hun la seg. Noen ganger var hennes mor med å ba, men ikke ofte. En kveld mens hun ba, følte hun det som om ord ble lagt i hennes munn av en kraft utenfor henne selv. Hun hørte seg selv si: ”Kjære Gud. Hvis jeg kan hjelpe pappa med å slutte å drikke, så må du vise meg hvordan”. Hun ble forundret over sine egne ord, for hun hadde ikke engang tenkt denne tanken da hun begynte å be. De gangene hun nevnte farens problem når hun ba, var det for at Gud måtte hjelpe han.

Den samme natten hadde Karin en merkelig drøm. Hun hadde ofte drømt, men denne drømmen var så levende at da hun bråvåknet etterpå, var det nesten som om det hun hadde drømt hadde skjedd i virkeligheten. I drømmen så hun seg selv sitte nede i kjelleren og klistre små hvite lapper på alle ølflaskene som sto i to ølkasser. På hver lapp hadde hun selv skrevet: ”Pappa, jeg elsker deg og det gjør Jesus også”. Da hun voknet neste morgen var det som om nattens drøm var blitt en oppgave som hun følte at hun skulle gjennomføre. Hun tok med seg noen penger hun hadde på rommet sitt og på hjemveien fra skolen gikk hun sammen med to skoleveninner inn i en bokhandel og kjøpte noen ark med hvite lapper som hadde lim på baksiden.

Utpå ettermiddagen, uten at hennes mor fikk vite det, skrev hun budskapet hun hadde skrevet på lappene i drømmen, på hver av lappene hun hadde kjøpt. Deretter gjemte hun lappene i en skuff. Litt over en uke senere kom ikke Karins far hjem fra jobben til vanlig tid. Både Karin og hennes mor visste hva det betød. Karin hadde sovnet den kvelden da hun våknet av bråk nede i gangen. Da hun gikk bort til vinduet så hun at det sto en taxi utenfor og at hennes pappa bar en kasse med øl inn i huset, og hun hørte at han gikk ned i kjelleren med den. Deretter ble han med taxien igjen da den kjørte. Karin visste fra før at faren begynte med å drikke på en pub før han kom hjem og fortsatte.

Karins mor kom inn for å se hvordan Karin hadde det, men da hadde hun lagt seg igjen og lot som om hun sov. Hun lå våken en halv time, deretter snek hun seg stille ned i kjelleren og hadde med klistrelappene. Der nede gjorde hun nøyaktig det hun hadde gjort i drømmen og klistret en lapp på hver flaske. Akkurat som i drømmen sto det to kasser der og det var nøyaktig nok lapper til hver flaske. Karin undret seg over at Gud kunne vite slikt i forveien.
Etterpå la hun seg til å sove igjen.

Langt på natt våknet Karins mor av et fryktelig rabalder utenfor huset. Hun løp bort til vinduet og så sin mann stå foran søppelkassen med to ølkasser ved siden av seg. Han kastet hver flaske ned i søppelkassen med all kraft mens han gråt så høyt at hun hørte det uten å åpne vinduet. Noen naboer hadde også våknet av alt bråket og hun så at lys ble tent i et par hus i nærheten. Etterpå kom hennes mann inn og Karins mor var redd for hva som ville skje. Hun hørte at han gikk opp trappen, men han kom ikke inn på soverommet. Forskremt gikk hun ut i gangen og hørte sin mann inne på Karins rom. Hun løp bort dit og åpnet døren. Der lå hennes mann på sine knær ved Karins seng og gråt og ba Gud om tilgivelse og kraft til en endret liv. I sengen satt Karin med et stort smil og klappet pappaen sin på hodet. ”Pappa kommer ikke til å drikke mer nå, mamma”, sa hun. ”Det har Jesus vist meg”.Dette var siste gang Karins pappa rørte alkohol. Han hadde mange kamper de neste ukene, men han gikk til Gud for å hente kraft. Et halvt år senere underviste Karins pappa bibelklasser i kirken de tilhørte.
 
 




Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 57 (18. årgang) 2/ 2010
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no