På fersk gjerning Jesus er både rettferdig og nådig. Hvis vi kun forkynner hans nåde, gir vi mennesker et feilaktig bilde av hvem han er. Like galt blir det å framstille han som rettferdig uten å vektlegge hans nåde. Da Guds enefødte Sønn fra tidenes morgen kom til verden, viste han oss hvordan hans Far - den eneste sanne Gud – tenkte og følte om oss falne mennesker. La oss finne ut litt om innholdet i denne demonstrasjonen. Vi begynner beretningen med en moderne lignelse, en tenkt historie som på mange måter kan gjenspeile en kjent bibelsk episode. Den arresterte blir omtrent dratt inn i rettssalen. Den røffe måten vedkommende behandles på, lover ikke godt, men kan delvis forklares av de stadige forsøkene på å unnslippe. Etter at tiltalte er ført inn, vokter lovens håndhevere hver bevegelse som kan varsle et nytt forsøk på å rømme. Aktor leser opp tiltalen, og legger stor vekt på at det er flere solide vitner som har observert forbrytelsen, og at det tilsynelatende ikke foreligger noen formildende omstendigheter. Aktor er i tillegg kjent for å være hard og kompromissløs. Det ligger an til at vedkommendes forsvarer vil få en vanskelig oppgave og neppe kan unngå en fellende dom. En innstilling om lovens strengeste straff vil trolig bli tatt til følge. Noen dager er gått og siktede har vært i forvaring. Aktoratet og forsvarer har avsluttet sine prosedyrer og datoen for domsavsigelse er kommet. Sakens prinsipielle karakter har fenget folk og media. Tilskuergalleriet er fullt og mange andre står ute i hallen og venter på resultatet. Aktor kommer inn i salen og alles øyne er rettet mot den sortkledde. Han lar blikket gli utover rommet og stanser lenge ved tiltalte. Regimet er kjent for å fullbyrde kjennelser innen timer etter domsavsigelse. Fem minutter senere blir aktor erklært skyldig. Den tiltalte blir frifunnet og kan gå hjem. En godt publisert rettssak blir avsluttet med et fullstendig ubegripelig resultat. Vil du vite mer om denne spesielle episoden, må du lese videre. Den er omtalt i Johannes evangelium kapittel 8:2-11. Les gjerne disse 10 versene i din Bibel før du fortsetter. En kontroversiell beretning. Det er kjent at teologer ikke er enige om denne beretningens plass i Bibelen. Den er nemlig ikke med i enkelte tidlige manuskripter. Jerome skriver imidlertid at den var nedskrevet i flere av de greske manuskriptene. At grunn teksten ”Codex Sinaiticus” valgte ikke å inkludere beretningen kan ha en naturlig forklaring. Det er ikke alltid lett å forstå hvordan Jesus løste spenningsforholdet mellom lov og nåde, men det skal vi tilgi dem. Det er ikke utenkelig at noen sliter med det samme i dag. Ideen om at det er en kontrast mellom tro og gjerning, mellom evangelium og dogmer, og mellom lov og nåde, er  mange ganger synlig i kristen forkynnelse. Med Jesus som lærer. Denne morgenen var den 8. dagen av løvhyttefesten. I Joh. 7:37, leser vi at dagen før denne hendelsen blir kalt den siste store dag i høytiden. Høytiden varte i 7 dager (se 3. Mos. 23:36) og på dagen etter (den åttende), ble de av Herren bedt om å holde en hellig sammenkomst. Vi skal snart se at noen av de tilstede-værende i templet den morgenen, ikke kom til den hellige sammenkomsten med spesielt hellige motiver. Bibelen nevner mange steder at det var vanlig for Jesus å undervise i templet. Da jødene senere kom med sverd og stokker for å arrestere ham, møtte Jesus dem med ordene: ”Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke”, Matt. 26:55. Denne morgenen er han tilbake. Ingen snakker høyt i det han setter seg og lar øynene gli over tilhørerne. De hysjer på hverandre, slik at han kan begynne. De er både ivrige og spente. Stemmen hans er rolig, sterk og mild. Han messer ikke riter og forutsigbare klisjeer med kunstig og monoton stemme. Konfrontasjon. Plutselig tier han og blir alvorlig. Det blir uro et sted i flokken. En gruppe menn trenger seg inn i sirkelen. Noen av dem som har satt seg på huk mens de lytter, blir dyttet overende før de rekker å reise seg. Inntrengerne stopper ikke før de står rett foran Jesus. To av de sterkeste sleper med seg en ung kvinne, som stritter imot det beste hun kan, men til ingen nytte. De slenger henne ned foran føttene til Jesus. Der blir hun liggende. Alle kan se at hun skjelver og er redd. Jesus ser på henne, men øynene hans blir ikke møtt, for hun ser ned. Deretter flytter han blikket til teologene som kom med henne. Han har sett dem alle før. Mange kjenner han ved navn.  Høytidelig og med overdrevet stemme-volum, anklager de henne. De er sikre på at Jesus ikke kan unngå fellen de har lagt for ham denne gangen. Endelig har de en vanntett sak, tror de. Det er i hvert fall taktisk nødvendig at galleriet, den stadig voksende flokken med tilhørere, får med seg hvert ord. Du må ha opinionen med deg skal du lykkes, heter det. ”Mester”, sier de, eller lærer, som ordet betyr. De ser seg triumferende omkring og sørger for at alle får med seg det som sies. ”Denne kvinnen er grepet på fersk gjerning”. De stirret utfordrende på ham. ”I loven”, fortsetter de, ”sier Moses at slike kvinner skal steines – hva sier du?” Den stakkars kvinnen er bare et instrument i spillet. Det er Jesus de vil ta. De kjenner til at han har en svakhet overfor det svake. De vet at han føler en åpenbar attraksjon for de mange som bommer på målet, men ønsket at de kunne treffe oftere. Svikefulle tollere og åpenbare syndere som er lei av sin synd, men ikke vet hvordan endring kan oppnås, søker hans nærhet, Mark. 2:15-17. Nåde eller rett. Jesus har mange måter å takle denne situasjonen på. Han kunne for eksempel påpeke det uriktige sitatet de kom med fra Mose lov. De har valgt ut den delen av påbudet som passer dem best. Metoden er like effektiv og velbrukt som den er bedragerisk, men kan bare benyttes i møte med uvitenhet og er dessverre derfor ofte anvendelig. Med daværende Bibel som referanse, kunne Jesus lett vist dem at Skriftene sier at både kvinnen og mannen selvfølgelig skal anklages når nevnte synd blir begått. Du finner dette omtalt i 3. Mos. kap. 20. For de er da begge skyldige! Selvfølgelig er de det. Hun har neppe overfalt og voldtatt den hjelpeløse mannen mot hans vilje! Jesus kunne ha torpedert hele skuespillet med to ord. ”Hent mannen!” Hva skal Jesus gjøre? Hvis han lar nåde overskygge det som er rett, vil de be- skylde ham for å ignorere Mose lov. Lar han rett kanselere nåde, vil de anmelde ham for opprør mot romersk lov. Jødenes råd var i praksis fratatt retten til å eksekvere en dødsdom, men unntak hadde forekommet, og ville også finne sted etter Jesu tid. (Ap.gj. 7:54-60) I forbindelse med rettssaken mot Jesus, sier jødene rett ut til Pilatus: ”Vi har ikke rett til å ta livet av noen”, Joh. 18:31. Det kan hjelpe oss å forstå Jesu hold-ning, både til kvinnen og til fariseerne, når vi husker at synd i Bibelen defineres som brudd på Guds lov, 1. Joh. 3:4, som igjen er forårsaket av en brutt forbindelse med Skaperen. Da er det ikke navnet på symptomene som er det viktigste, men behandlingen av sykdommen som forårsaker dem. Både kvinnen og de aggresive fariseerne hadde syndet, men fariseernes synd var vel så alvorlig som hennes. Hun visste om sitt nederlag og ønsket tydeligvis tilgivelse og endring. De forsto neppe sin egen tilstand, og var primært opptatt av lovens påbud. Fariseerne ønsket ikke å se kvinnen omvendt og frelst. De ville bare dømme og straffe henne. Jesu respons Etter at prestene har formulert anklagene, venter de spent på Jesu respons, som ganske enkelt ikke kommer. Han sier ingen ting! I stedet bøyer han seg ned, der han sitter, og begynner å skrive i sanden eller kanskje i sandstøvet som dekker steinhellene. Bibelen sier ikke noe om hva han skriver. Det var vanlig praksis på den tiden at dommeren, i taushet og i samtlige vitners nærvær, først skrev ned dommen i tiltalen for deretter å lese den høyt. Kanskje noen av de tilstedeværende misforsto Jesu handling, og antok at han samtykket i skyldspørsmålet, og skrev ned anbefalt straff, som han etterpå ville forkynne muntlig. På en måte gjorde han jo det, men ganske annerledes enn fariseerne hadde forestilt seg. De navnga offentlig hennes synd og forventet hans offentlige dom. Han skulle snart viste dem deres personlige synd, og la deres egen samvittighet dømme dem. Hvis du vil vite forskjellen på Guds og menneskers framgangsmåte, er dette noe å merke seg. Det røper også hvem som har valgt å følge Jesu eksempel og hvem som ikke gjør det. Er du forresten oppmerksom på at å skrive i sand eller sandstøv, hadde en spesiell symbolsk betydning for jødene? I Jer. 17:13 finner du prinsippet uttrykt slik: ”Alle de som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker fra deg, skal bli skrevet i støvet. For de har forlatt kilden med det levende vann, Herren.” Å skrive i sandstøv signaliserte dom over dem som hadde forlatt Guds vei. Det er det enkelte individ Jesus vil ha tak i. For å nå fram til kvinnen som ligger foran ham, må anklagerne bort. For å motivere dem til å forlate scenen, må han overbevise dem om at anklager-rollen ikke passer. Han velger i stedet å invitere dem til erkjennelse. De som står nærmest legger kanskje merke til at Jesus former ord i sanden, ord som uttrykker holdninger og atferd i deres liv. Et mer spesifikt begrep på det han skriver, er synd. Alvorlig og ubekjent synd. Etter hvert som de lite pene ordene blir gjenkjent av personene det gjelder, visker han dem kanskje stille ut, og skriver nye ord. Han har bare tilgjengelig den lille plassen han kan nå med hånden der han sitter. Det er som om ordene, så vidt synlige i sanden, hever seg fra marken og treffer dypt og kraftig. Folkemengden legger merke til at de lærde fariseerne rygger ut av ringen med bekymrede ansiktsuttrykk. Hvem kan dømme? Jesus reiser seg. Mens blikket hans glir fra den ene til den andre, sier han. ”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne”. De ser alle ned. For med ett vet de at han vet. Er hun uskyldig, kvinnen, siden han forsvarer henne? Nei, fariseernes anklager var ikke falske. Hun er skyldig. Det er ikke et fnugg av tvil om skyldspørsmålet. Men hvordan kan selveste Jesus sitte der og ta imot, forsvare og beskytte en person som på en så grov måte har brutt hans lov? Kan du høre argumentene selv i dag? ”Selv om hun ikke er den eneste som er skyldig, burde hun jammen bære sin del av lovbruddets konsekvens! Hva er det egentlig som foregår her? Har ikke Jesus noen standard og norm? Når selv falne mennesker reagerer, kan da ikke en hellig og syndfri Jesus være likeglad!  Kanskje responsen ikke er helt ukjent for deg, enten du nå er sender eller mottaker av budskapet. Hva er egentlig Guds holdning til synd? Han hater den! Han ser på synd som sin absolutt verste fiende. Så voldsomt hater han synd, at han har bestemt seg for å gjøre alt for å få den utradert fra universet. Guds geniale plan er ikke å utrydde alle som synder, for da ville denne kloden blitt ganske sparsomt bebodd. Han har satt seg som mål å skille synden fra synderen. ”Drep henne” sa de religiøse lederne. Det er hva loven Herren selv ga israelfolket krever. ”Hvordan kan jeg helbrede og forandre henne slik at hun ikke faller igjen,” tenkte Jesus. Hvordan kan hun bli et helt annet menneske, med et nytt innhold i livet? Hvordan kan hun oppleve fred og styrke i stedet for skyld og svak-het? Tilgitt og helbredet. Jesus snur seg mot kvinnen, som ligger der fariseerne kastet henne ned. Hun hørte ordene da han sa: ”Den av dere som er uten skyld”. Skal det ende slik, tenker hun kanskje. Hun oppfatter nok at noen av prestene går, og tror kanskje at de skal hente steiner. Men ingen av dem kommer tibake. Jesus sier til henne. ”Hvor er de? Har ingen fordømt deg?” Langsomt løfter hun hodet og ser seg forundret omkring. Jesu ord og ansikt vitner ikke om at dette er hennes siste dag. Hun rister forsiktig på hodet, og sier; ”Ingen, Herre”. Da kommer det fra Jesu munn: ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer”. Hun har satt seg helt opp nå og nistirrer på denne mannen som har reddet hennes liv. Hvem er han? Er det virkelig sant? En bølge av kjærlighet strømmer gjennom henne. En takknemlighet som ikke kan formes i ord fyller hennes hjerte. Samtidig kjenner hun en dyp anger og fortvilelse over å ha latt seg lure til å synde mot Israels Gud og bryte hans hellige lov. Kan du høre Jesu stemme? Han bruker ditt navn. ”Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort, og synd ikke mer”.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 57 (18. årgang) 2/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no