De første kristnes syn på antikrists komme Hvordan tolket de første kristne utsag-nene til Paulus om syndens menneske dvs. antikrist? Så de denne beskrivelsen i sammenheng med Daniels profetier om det lille horn? Var de oppmerksomme på at de levde like før antikrists komme? 2 Tess 2,1-10 {Det store frafallet} : Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi gjenkomst, brødre, og vår samling med Ham, ber vi dere om ikke så raskt å bli drevet fra vettet eller bli oppskaket, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved brev, som om det kom fra oss, som om Kristi dag allerede var kommet. La ingen forføre dere på noen måte! For den Dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens (lovløshetens) menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles Gud eller som blir tilbedt, slik at han sitter som Gud i Guds tempel og viser seg selv fram som om han er Gud. Husker dere ikke at da jeg ennå var hos dere, fortalte jeg dere disse ting? Og nå vet dere hva som holder igjen, for at han kan bli åpenbart i sin egen tid. For lovløshetens hemmelighet er allerede nå i virksomhet. Det er bare det at den som nå holder igjen, skal bli tatt bort. Og da skal den lovløse bli åpenbart, han som Herren skal ødelegge med Sin munns ånde og tilintetgjøre ved Sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. Her forteller Paulus de kristne i Tessalonika, at først skal en forførelse gjøre at menigheten slutter å ha den sanne troen (frafall), og deretter kommer antikrist. Denne antikrist, syndens menneske, som hever seg over Gud, kan tydeligvis ikke komme til makten før en faktor som hindret det, ble tatt vekk. Dette er sams-temt med Daniels profetier fra kapittel 7 i Daniels bok. Dette forsto de første kristne. De visste derfor også godt hvor i profetien de var på deres egen tid. Forstår vi det i vår tid? Justin Martyr’s skrifter er tatt vare på av kirken fordi han var en tidlig hedningetroende fra Israel. I sin dialog med Trypho siterer han Daniels bok og skriver, ”.. og han som Daniel forutsier ville ha herredømme for en tid og tider og en halv, er også allerede på døren, i ferd med å tale spottende og dristige ting mot den Høyeste. ..” Irenaeus av Lyons (ca. 130-202 e.Kr.) skriver i Adversus haereses (inter A.D. 180/199, Femte bok, kapittel 26: ”Johannes og Daniel har forutsagt oppløsningen og ødeleggelsen av Det romerske imperiet…. I et klart lys har Johannes, i Apokalypsen, skrevet hva som skal skje i de siste tider, og om de ti kongene som skal oppstå når imperiet som nå regjerer på jorden blir delt. Han lærer oss hva de ti hornene skal være som ble sett av Daniel…, I første omgang ser vi delingen av riket i ti. I neste fase, når disse kongene regjerer… skal han komme som vil kreve kongedømmet for seg selv… og som har et navn som inneholder nevnte nummer og er den vederstyggelige ødeleggelse”. Tertullian (2-3 århundre) skrev: ”Lovløshetens hemmelighet er alt virksom med sin kraft, men han som ennå holder igjen, må først bli tatt bort, 2. Tess. 2:7. Hvilket hinder er dette, uten den romerske staten, den som skal falle bort, ved å bli spredt (delt) i ti kongedømmer. Deretter skal den introdusere Antikrist ut fra sine egne ruiner. “ Da skal Den Lovløse komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ham. Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst. 2. Tess 2: 8-10”. Videre skriver han, i samme kilde kap. XXXII: ”Det er også en annen og større nødvendighet for våre bønner på vegne av keiserne, for komplett stabilitet i riket og for romerske interesser generelt. For vi vet at et mektig sjokk venter hele jorden. Det er et faktum at enden på alt og truende forferdelige veer… bare holdes tilbake av den fortsatte eksistens av det romerske imperium..” At deres egen biskop i Rom skulle bli dette lille hornet var sikkert vanskelig å fatte. Men dersom de så dette i sammenheng med det store frafallet som Paulus skriver om, burde de ikke undre seg. Hippolytus (3. århundre)skrev i Treatise on Christ and antichrist. Punkt 25. Det fjerde dyret, fryktelig og forferdelig, det hadde jern tenner og klør av kobber.” Og hvem andre er dette enn romerne? Hvilket (kongedømme) menes med jernet - det rike som nå er etablert, for beina av bildet var av jern. Og etter dette, hva gjenstår, elskede, annet enn tærne på føttene av bildet, som er delvis jern og delvis leire, blandet sammen? Punkt 28. Det gyldne hode av bildet og løvinnen er babylonerne, skuldrene og armene av sølv, og bjørnen, representerte perserne og mederne, buk og lår av messing og leoparden, var grekerne, som holdt suverenitet fra Alexander’s tid. Føtter av jern, og det forferdelige og fryktelige dyret, var et uttrykk for romerne, som har suverenitet i dag. Tærne på føttene som var dels leire og dels jern, og de ti hornene, er logoene til kongedømmer som ennå ikke er kommet. Det andre lille hornet som vokser opp blant dem betyr Antikrist i deres midte. Steinen som traff jorden og bringer dom over verden er Kristus. (Dan. Kapittel 2.) Cyril av Jerusalem. (c. 315-386) Lecture XV, 12. ”Men som forutsagt vil Antikrist komme når tiden for det romerske imperium er blitt oppfylt, og verdens ende nærmer seg. Det skal stige opp ti konger av romerne, og herske i ulike deler kanskje, men omtrent i samme tid, og etter disse en ellevte, Antikrist. ...” John Chrysostom (ca. 347-407) Etter å ha sitert Paulus i Tessalonikerne, skriver han: ”Så sier han også her. Det er bare èn som holder igjen nå, helt til han tas ut av veien. Det vil si når det romerske imperiet er tatt ut av veien, da han skal komme ... Om disse tingene har Daniel skrevet til oss med stor klarhet ...” St. Jerome (ca. 340-420 e.Kr.) Kommentarer til Daniel, kapittel 7, vers 8 :”... Vi bør derfor være enige med den tradisjonelle tolkningen av alle kommentatorer i den kristne kirke, at i enden, da det romerske imperiet skal bli ødelagt, vil det være ti konger som skal dele den romerske verden seg imellom. Så vil en ubetydelig ellevte kongen oppstå, som vil overvinne tre av de ti kongene, ... “ SÅ KOMMER DELINGEN AV ROM! Brev CXXIII etter at de 10 rikene har begynt å invadere Rom: Til Ageruchia (409 e.Kr.) ”… Den som som holder igjen er i ferd med å tas vekk, og ennå innser vi ikke at Antikrist er nær. Ja, Antikrist, som Herren Jesus Kristus skal fortære med sin munns ånde er nær. For tretti år siden sprengte barbarene hindringen for Donau og sloss nå i hjertet av det romerske imperiet. Våre tårer er størknet etter lang tids gråt. For alle unntatt noen få eldre mennesker er nå født enten i fangenskap eller under en blokade, og følgelig savner de ikke en frihet som de aldri har kjent. Men hvem vil heretter tvile på det faktum eller hvilke historikere vil seriøst diskutere dette, at Roma kjemper innenfor sine egne grenser ikke for ære, men for bare livet….” St. Augustine av Hippo (345 - 430) Han ble en del av det store frafallet, men forsto derimot lite… Han skriver: ”Hva mente Paulus med.. for lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien, og deretter skal den ugudelige bli avslørt? “(2 Tess 2:7.8) Jeg må ærlig tilstå at jeg ikke vet hva det betyr. ... Men det er ikke absurd å tro at disse ordene av apostelen, “Bare han som nå holder igjen ryddes av veien,” refererer til det romerske imperiet, som om han skulle ha sagt: “Bare han som nå regjerer, la ham styre til han tas ut av veien….” og da skal den lovløse åpenbares. Ingen tviler på at dette betyr Antikrist. (Kilde: City of God, Book XX, kapittel 19.) Vitnesbyrdene er klare. De tidlige kristne ventet at den antikristelige makt-faktor ville komme til syne veldig raskt etter at det keiserlige og hedenske Roms fall. Paulus kunne ikke snakke åpent om dette på sin tid for å ikke provosere ytterligere den makten han levde under. Det er bare èn makt som oppfyller tids-punktet omtalt av Paulus og fortolkningene fra overnevnte siterte kirkefedre. Makten som steg opp etter fallet og delingen av det romerske imperiet i det 5. århundre. En makt som undertvang seg tre konger (makter) og senere tok kontroll over både sivile og kirkelige myndigheter, og som beholdt denne makten i 1260 år, akkurat som Daniel profeterte. Hvem er det? Det er pavedømmet - Den romersk-katolske kirke, fra 538 e.Kr. til 1798 e.Kr., da kirken mottok det profeterte og midlertidige dødelige såret. Pave Pius IX (1846-1878) ga dette bemerkelsesverdige vitnesbyrd, som stemmer overens med Daniel kapittel 7, hvor han uten å vite det, identifiserer det lille hornet, syndens menneske, den antikristelige makt med seg selv: “Det er derfor ved et bestemt dekret fra guddommelig forutsigelse, at ved fallet av det romerske imperiet og dets deling i separate kongedømmer, vil den romerske paven, som Kristus gjorde til hodet og sentrum for hele sin Kirke, oppnå sin politiske makt”. (Pius IX, i apostoliske brev Ecclesia Cum Catholica, 26 mars 1860.) (Kilde: Pavelig Læresetninger: Kirken, valgt ut og arrangert av benediktinermunker av Solesmes, oversatt av mor E. O’Gorman, RSCJ, Manhattanville College of the Sacred Heart, St. Paul Editions, Boston, 1980 ©, 1962 av døtre St. Paul, Library of Congress katalog kort nummer 62-12454, par. # 225, side 160. Kilde; http://www.newadvent.org/fathers.)

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 57 (18. årgang) 2/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no