Når kroppen ikke tåler brød Da jeg gikk på sykepleierskolen for over 40 år siden, var Cøliaki regnet som en sjelden sykdom. Derfor lærte vi nesten ingenting om den. I dag har den økt med eksplosjonsaktig hastighet på samme måte som andre autoimmune sykdommer som sukkersyke, stoffskifte-sykdommer m.m Cøliaki er en tarmsykdom. Et protein i de vanligste kornsortene hvete, rug og bygg, som heter gluten, er årsaken til problemene. Proteinet ligner kasein, som vi finner i melk. Immunforsvaret som skulle hjelpe oss mot farlige bakterier og virus, angriper nå også det den ikke skulle angripe og lager antistoffer mot normal mat. Hva har skjedd? Det vet forskerne lite om, med untak av de som har begynt å se på sprøytemidlenes konsekvenser. I min utdannelsestid stilte man diagnosen ved en prøve tatt av spebarnets fot. De fleste cøliakere i dag får stilt diagnosen i voksen alder (30-60 år gamle). - En undersøkelser av 2.296 blodgivere i Bergen viste at så mange som 1 av 287 led av cøliaki.!!! De vanligste symptomer er  diaré og avmagring, magesmerter og oppblåst mage og etter hvert vekttap. Dersom det ikke blir oppdaget kan det føre til vitamin og mineralmangel, særlig jernmangel. Dette fører igjen til at man lettere blir angrepet av infeksjoner og at man kjenner seg kronisk trøtt. Mange kan likevel ha cøliaki uten noen gang å ha hatt diaréplager eller andre plager fra tarmene. I dag tror man at bare halvparten av uoppdagede cøliakere har diaréplager Angst, depresjoner, søvnforstyrrelser, irritabilitet hører også med til sykdomsbildet. Hyperpeptiduri Peptider som ikke er brutt ned i tarmen, er et vanlig funn når man undersøker deprimerte mennesker eller mennesker med for eksempel ADHD eller autisme. Finnes slike peptider er det et tegn på proteinintoleranse oftest fra melk og/eller gluten. Mennesker med cøliaki eller intoleranse må slutte helt med gluten (noen også med  melk eller bare med melk hvis det er kaseinet de er intolerante av). I starten må de begynne med ekstra tilskudd av jern, folsyre og de fettløselige vitaminene A (gulerøtter) og D (solskinn). Viktig å huske at for å ta opp D-vitamin fra sola, trengs det kalsium. Det finnes mange kilder for kalsium i naturen. Kål er en av dem, men også sesamfrø (må splittes eller knas før de inntas)            2 ss sesamfrø gir mer kalsium enn et glass melk eller en skive ost! . Kalsiumbehovet er på ca. 800 mg/dag. Brokkoli, grønnkål og spinat og mandler inneholder også kalsium.  Spiser du 40 mandler får du 100 mg  kalsium. I tillegg må proteinbehovet dekkes fra andre kilder. Er man vegetar kan det dekkes ved bønner, havremel, brun ris, nøtter og frø. Frøene fra hamp skal være en svært god kilde. Les mer her: www.happycow.net/ vegetarian_protein.html

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 57 (18. årgang) 2/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no