Er julefeiringen egentlig en hyllest til avguden Mithra og hans mor Anahita? Det vi skriver her er det ikke så hyggelig  å lese eller høre noe om. En gang ble det sagt om Guds folk: ”Men de nektet å lytte. De satte bare fram en trassig skulder og gjorde ørene tunghørte, så de ikke kunne høre”, Sak. 7:11. Er kristenhetens julefeiring blitt en repetisjon av det samme? 16. desember 2009 ”danset” en sterk lysstråle på taket av en av de koptiske kirkene i Kairo, Egypt. Fenomenet fikk stor oppmerksomhet. Var det Maria som åpenbarte seg, slik de koptiske kristne påsto? Det var et mirakel mener mange, noe som også er tiltrekkende for mange muslimer. På jomfru Maria’s fanklubbsider på internett, som det er mange av, blir hun spesielt opphøyet i jula, fordi tradisjonen sier at det var da hun fødte sin sønn Jesus. De fleste kjenner i dag til at julen opprinnelig er hedensk. Det er neppe en avis i landet som ikke har skrevet noe om dette temaet. Dokumentasjonen er massiv, men hvor hedensk er den? I Mesopotamia ble den store festivalen ved juletider kalt Zagmuk. Den varte i 12 dager og overlappet vintersolhverv, som var den sentrale dagen. Festivalen var for å ære solguden Marduk og hans kamp mot mørket. Hva mener forresten himmelens Gud om sin menneskelagde konkurrent, guden Marduk? Er det greit at han blir feiret og hedret? ”Forkynn blant folkene, la det høres, løft banneret og rop det ut! Legg ikke skjul på noe, men si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, og Marduk er slått av skrekk. Gudebildene står med skam, deres avskyelige guder er lamslått”, Jer. 50:2. De gamle babylonerne feiret Tammuz, som skal være den gjenfødte Nimrod. Det var i disse omgivelsene den nye og ubibelske religionen ble skapt som en opposisjon til tilbedelsen av den ene og sanne Gud. I det gamle Egypt var det Osiris, gjenfødt i Horus, som ble feiret. Også her varte festen i 12 dager. Den trettende dagen var det slutt. De dekorerte hjemmene sine med grønne palmer og alt mulig grønt. Men på den ”trettende-dags Horus” var det slutt, som i dag...Tradisjoner sitter godt fast! Romerrikets jul                                                                                                                                   Den babylonsk astrologiske innflytelsen innen mithraismen medvirket til etableringen av soltilbedelse som den ledende religionen i Roma. I år 218 prøvde den romerske keiser Heliogabalus (som ble plassert på tronen som 14- åring) å opphøye sin gud, Emesas’ Baal, til å ha øverste guddommelige rang, ved at hele den gamle gudeverden ble underordnet ham. Men unge Heliogabalus ble raskt tatt av dage på grunn av sin streben etter solguddommelighet. Et halvt århundre senere inspirerte hans forsøk keiser Aurelian til å plukke opp den ideologiske stafettpinnen og innføre tilbedelsen av ”Sol Invictus”. Kort tid etter ble tittelen Sol invictus overført til Mithradyrkelsen. De romerske keiserne annonserte formelt deres allianse med solen og vektla likheten med Mihtras, guden for det guddommelige lyset. Mithras ble også forenet med sol-guden Helios, og ble kjent som ”Den store guden Helios-Mithras”.  Fødselsdagen ble som ventet feiret den 25 desember. Mithras fødselsdag var kjent helt tilbake i Iran hvor han også var importert fra. Den norske julen kom også via Iran/Persia og Kaukasus. Folkevandringen nordover rundt begynnelsen av vår tids-regning, kom nettopp derfra, og hadde mange tradisjoner med seg, deriblant julen. Opphavet er det samme. Yule er et kaldeisk ord og betyr barn. Hvem innførte den “kristne” julefeiringen 25 desember? Var det apostlene, som noen faktisk er frekke nok til å foreslå? Den uovervinnelige sol ble også tilbedt av keiser Konstantin. Konstantins søn-dagslov opphøyet solguden. Alle på den tiden visste at søndagen var solens dag (Sun-day) og Konstantin laget en felles søndagslov for hele riket. Denne loven påla byfolk å hvile på ”den ærverdige soldagen” (the venerable day of the Sun -  venerabili die solis), mens bøndene fikk lov til å gjøre arbeid på søndagen. Det egentlige navnet på denne guden var Mithra eller Mithras på latin. Det var helt naturlig for Konstantin å fortsette feiringen av Mithras fødsel den 25 desember   Anahita, Mithras mor                                                                                                                       Hun var ikke noen hvem som helst. Mithra ble født av Anahita, kalt en ubesmittet jomfrumor, som en gang ble tilbedt som en fruktbarhetsgudinne. I en tekst fra Zoroaster i Iran (ca. 651 BC), er den guddommeliggjorte Anahita referert til som ”Fruen Anahid.” Perserne og armenernes Anahita er av oldtidshistorikere både før og nå, assosiert med semittenes Ishtar, kanaanittenes Astarte eller vest-semittenes/arameernes Anat. Anat sørget også over sin sønn da han døde: “Da dro Anat til El, ved kilden til elvene, i midten av bredden mellom de to hav. Hun bøyde seg ved Els føtter. Hun bøyer seg, legger seg flat ned og viser ham respect. Hun taler og sier: “den veldig mektige Baàl er død. Prinsen, jordens herre, har gått bort”, (File: Baal epic mp3h8963.jpg Se bilde.) Anat ble tilbedt i Avaris (Hyksos-Egypt) og Beth Shan (Israel) og Baaldyrkelsen ble en gjentagende snare for israelittene. Anat/Astarte var himmeldronningen. Hun ba om at det måtte innføres en sørgehøytid for Tammuz/Baal. Bibelen referer til dette. Esekiel blir i et syn fra Herren tatt med til Jerusalem av en skikkelse som så ut som en mann. Dette var budskapet: ”Men enda mer skal du få se av all den styggedommen de driver med,» sa han til meg. Så tok han meg med bort til inngangen av den porten som fører inn i Herrens hus på nordsiden. Der satt kvinnene og gråt over Tammus. “Ser du, menneske?” sa han til meg. “Men du skal få se mer styggedom som er verre enn denne.” Esek.8:13-15. Historikeren Herodotus forsto det slik at perserne lærte å ofre til himmelgudinnen av assyrerne og araberne. Han var også veldig klar på at alle de greske gudene hadde vandret til dem via Egypt. Gudene var de samme. De bare skiftet navn. Cybele het den frygiske utgaven, hun var også kjent som “Guds mor”, og var nært knyttet til tilbedelsen av Mithra. Likheten med kristendommen har ført til anklager om plagiat.                                                        Men kristendommen er ikke en ny religion! Kristendommen bygger på den eldste tro instiftet av Gud selv i Edens hage. ”Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv”, skriver Paulus i Ef. 2:20. Derimot har noen kristne plagiert hedenskapets tradisjoner. En frelsesplan ble laget lenge før Jesus kom og den var vel kjent i oldtiden. ”Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få”. 1. Pet. 1:10. ”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel”, Jes. 7:14. ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste”, Jes. 9:6. ”Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» 1 Mos. 3:15. Gud ga stjernene navn.                                                                                                                 I gamle stjernenavn fra oldtiden og fra alle jordens avkroker finner vi frelsen forklart. Mange ønsket å være denne etterlengtede frelseren, rotskuddet eller spiren. Derfor ble opphøyde mennesker til halvguder som på sine statuer ble gjengitt med en spire eller en kvist i hånden. Da var de selve frelseren, den lovede kongen, som alle måtte tilbe. Slik plagierte de Guds plan for å vinne makt og ære. Da den virkelige Frelseren endelig kom, lå verden i et åndelig mørke med unntak av noen ganske få. En liten gruppe flittige gudhengivne granskere av Skriftene, noen hyrder på marken, to gamle i templet og noen vismenn fra øst. Det er ikke så mye annerledes i dag. Det er få som søker sannheten. Veldig få. De gjør som alt sitert: ”De nekter å lytte. De setter bare fram en trassig skulder og gjør ørene tunghørte, så de ikke kan høre”, Sak 7:11. ”Jeg (Jesus) sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?” Luk. 18:8. Mennesker både før og nå vil ha sin egen menneskeskapte religion og lage egne tradisjoner. De flyttet det kristne budskap fra sitt fundament, fra profetenes grunn-voll til en hedensk grunnvoll, og kaller det kristendom. Det er det ikke. Kristendommen oppsto aldeles ikke som en ny religion for to tusen år siden. Sann kristendom bygger på Abraham, Isak og Jakobs Gud og Hans budskap. Men kan man ikke bare kristne julen?                                                                                   Vi lar en messiastroende adventistjøde Santiago Cuellar,. svare: ”Kristus ble ikke født 25 desember, ikke en gang i den måneden. Dessverre vil mange pastorer fortsette med å fortelle deg at det er helt greit å feire denne dagen, fordi vi har frihet i hans nåde til å gjøre slike ting. Virkelig? Hmmm…. Da undres jeg over hvorfor Gud sa at vi ikke skulle tilbe Ham med nettopp slike ting. ”Dere skal ødelegge alle stedene hvor de folkene dere driver bort, dyrker sine guder, på høye fjell og hauger og under hvert frodig tre. Riv ned altrene deres, slå i stykker steinstøttene, brenn opp Asjera-pælene, hogg ned gudebildene og utslett deres navn fra disse stedene. Dere skal ikke dyrke Herren deres Gud på den måten”, 5. Mos. 12:2-4. “På den måten” (such things) betyr hedenske, avguds gjenstander, steder og navn. Hva da med 24-25 desember, som alltid har vært en kjent avgudsdag? Endetidens og Åpenbaringsbokens Babylon mener noe annet enn Cuellar: “I nesten 2000 år, har kirken måtte forsvare den hellige julefeiringen fra et djevelsk angrep. Denne påstanden representerer ikke en tullete konspirasjonsidè, det er fakta. Siden Ordet ble kjød og dvelte blant oss, har sannheten om at Gud selv ble født som baby i jula, vært utsatt for et vedvarende demonisk angrep” (Kilde: Bror Andre Marie Catholicism.org.) Hvert år er julesirkusets hedenske, kommersielle, fete, og alkoholiserte fråtseri i gang. Valget er ditt. Skal vi ha Bibelen eller Babylon som grunnvoll? Vår anbefaling er at tilbedelse bør være i Ånd og Sannhet. ”Når grunnvollen rives bort, hva kan da den rettferdige gjøre?» Sal. 11:3. Dere utro! vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. Jak 4,4 Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. Joh 15,19 Kilder: www.kirkehistorie.no Link til dansende ”Maria” i Egypt: www.facebook.com/video/video.php?v=216685433296&oid=227039890942 http://archi-west.tripod.com/anahita.htm www.sabbatarian.com The Mysteries of Mithras: The Pagan Belief That Shaped the Christian World’. By Payam Nabarz, Inner Traditions, 2005. http://astore.amazon.co.uk/pan05-21 Santiago Cuellar The pagan roots of Christmas (the Nicodemus project)                                                              . http://adventist.org.au

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 57 (18. årgang) 2/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no