”Semper eaden” – ”Alltid den samme”.
(Aftenposten.no Debatt 8. april 2010)
Dette valgspråket til den katolske kirke ringer i mine ører ved de senere dagers av sløringer av at massive sexovergrep finner sted i den katolske kirke.
Det er snart 100 år siden teologen Marta Steinsvik både talte og skrev med advarende røst mot nettopp den katolske kirkes morallære. Marta Steinsvik har nesten blitt borte for oss, og jeg vil gjerne bidra til å tørke støvet av hennes arbeid. Hun hadde studert både arameisk, koptisk, gammel egyptisk, hebraisk, gresk, latin, og sanskrit! Hun var den første kvinne i Norge som holdt preken ved en gudstjeneste, og den første kvinnen som fikk studere på Menighetsfakultetet. Hun ble betraktet som lynende intelligent, modig og rettskaffen av alle som kjente henne.
I 1925 behandlet Stortinget et forslag om å oppheve grunnlovens forbud mot jesuitters adgang til riket. Denne opphevelsen hadde Marta Steinsvik talt og skrevet mot slik at en katolsk pater kalte henne for “en løgnfabrikant i helvedes tjeneste”. Hun anla injuriesøksmål mot pateren, og mens rettsaken pågikk, leste hun korrektur på sin bok “St. Peters himmelnøkler”. Denne boken er en solid dokumentasjon, hvor hun på grundig måte belegger alle sine påstander fra katolske kilder, artikler og foredrag om den katolske kirkes morrallære. Denne boken kom på få år ut i 3. opplag, 1. opplag kom i 1923.
Stemningen både blandt teologiske professorer ved universitetet, og blant norske biskopper hadde inntil da vært vennlig og imøtekommende overfor den katolske kirken, og man ventet å få opphevet paragraf to i grunnloven som forbød jesuitter adgang til riket. Marta Steinsviks bok ble lest og debattert. Boken vakte stor oppsikt, og bidro sterkt til å snu den positive stemningen for jesuittene til å bli et stort flertall mot forslaget om å avskaffe loven mot dem.
Teologiprofessor Chr. Ihlen skrev om henne: “.. hun kunne fremlegge “samtlige latinske kildeskrifter, hvorpå hennes anførsler og karakteristikker var bygd, og dokumenterte klart og greit med umiskjennelig og beundringsverdig kjennskap til og fortrolighet med selve de primære latinske kilder i deres historiske og logiske sammenheng – efter min mening også helt fyldestgjørende og bindende – riktigheten av sine tidligere anførsler om den jesuittiske moralteologi.”
Hva var det så med denne jesuittiske moralteologi? Boken er stor og bør leses med alle sine kildesitater, likevel vil jeg referere litt fra den, så man får et inntrykk av den. Boken tar utgangspunkt i Vatikankonsilet 1870, da det lyktes pave Pius IX, ved jesuittenes hjelp, å tvinge gjennom “enstemmighet” for dogmet om pavens ufeilbarlighet. Dette ble vedtatt ved annen stemmegivning 18 juli dette året, og skulle til og med ha tilbakevirkende kraft. Som en takk til jesuittenes hjelp i denne saken, opphøyet paven deres store moralteolog St. Alphonsus Maria de Liguori til kirkens æresdoktor og store lærer, sidestillet med Augustin og Thomas av Aquino. Paven befalte at Liguoris skrifter skulle doseres ved alle læresteder, og først og fremst ved alle presteseminarer og universiteter i hele den katolske verden.
I Liguoris hovedverk “Theologia moralis” finner man hvordan man kan argumentere for berettigelsen til å utøve det å sverge falsk ed, å forfalske dokumenter, å forfalske offentlige aktstykker, å begå sexuelle overgrep og mord. Endel sitater fra disse moralreglene var av en slik karakter at de ble “sladdet” ved trykking. Så førsteutgaven ble utgitt med flere slike sorte sensurerte felt. Dette var bl.a. regler om de grusomme ting man måtte forta seg når barn ble født av nonner eller av prestenes konkubiner.
Marta Steinsvik siterer også fremstående katolske teologer som så på Liguoris, og hans etterfølgere, som en ulykke for kirken.
I 1923 var det ca 325 000 prester i den romerske kirken. De hadde startet deres utdannelse i svært tidlig alder. Deres sølibatløfte, sammen med opplæringen i moralteologiens uhumskheter med full mulighet for seksuelle utskeielser og grufulle overgrep i Guds tjeneste, ble en åndelig meget usunn prosess, generasjon etter generasjon. Tidligere hadde sølibatløftet ført til mange former for misbruk av skriftestolen, som et direkte redskap for å kunne utøve utukt og nærmest tvinge kvinner som skriftet til å snakke om og demonstrere seksuelle fantasier de søkte tilgivelse for. Voldtekt og andre overgrep i kirkene ble omtrent en naturlig del av skriftemål jobben. Allerede pave Pius IV, i 1564, henstilte til alle kvinner som var blitt forførte og voldtatt ved skriftestolen om å melde fra. Paven ville gjennomføre undersøkelser om dette og startet i Sevilla. Men der var antallet sexuelt utnyttede så mange at undersøkelsen hurtig ble avsluttet. Man ville heller hemmeligholde enn å få uttallige og vedvarende skandaler. Med ” Theologia moralis” fikk prestene et svært egnet redskap både til systematisk “utspørring” fra skriftestolen og for å utøve overgrep, og til å lykkes i å hemmeligholde det.
Når Marta Steinsvik, på 434 sider, belegger og belyser mange sørgelige sider ved romerkirkens indre maktstruktur og maktmisbruk, er dette en ukjent verden for oss protestanter, men en politisk makt-faktor i katolske land og i katolsk kirkehistorie. Hennes bok viser et vrengebildet av en såkalt kristen kirke, og hvordan den ved jesuittisk moralstrategi kan argumentere for å skjule skandaler og samtidig opprett-holde sitt maktbruk.
Marta Steinsviks bok ble hedres av mange, bl.a. av svenske erkebiskop N Søderblom, svensk sogneprest Carl Skog , Uppsala tidning 17.9.28, Gøteborg Stiftstidning 7.12.28, svenske domprost dr.theol. Ivar D. Wallerius, Redaktør Domaas i Norges Handel og Sjøfartstidende 5.mai 28, overrettsaksfører J.H. i Drammens blad, Buskerud blad og Vestfold, 27 juni samme år. (Kilde: Aftenposten.no. Debatt 8. april 2010.)
Pave Pius IX (13 May 1792 – 7 February 1878), var den lengst sittende paven i historien. Han regjerte i 32 år. Han var pave fra 1846.
Etter proklamasjonen av republikken Italia med dertil motstand mot presteveldet, reiste paven til Portici. Den 12. april 1850 vendte Pius tilbake til Roma med de franske troppenes hjelp. Det var Napoleon’s nevø, Napoleon III, som hjalp paven til å vende tilbake. Pius IX kom tilbake som en forandret og skuffet mann, grundig kurert for liberalisme. Han fikk bl.a satt opp igjen murene rundt den jødiske ghettoen i Roma og begrenset igjen jødenes grunnleggende rettigheter i Kirkestaten. Han var også involvert i kidnappingen av en 6 år gammel jødisk gutt som de påsto var kristen fordi barnepiken hadde døpt han. Franske troppene sikret pavens plass i et urolig politisk Italia helt til 1870.
Pave Pius IX var svært opptatt av mariatilbedelsen, og var den paven som erklærte at Maria var født uten synd. I sitt skriv Ubi Primum beskriver han for første gang Maria som mellommann (Mediatrix). Han tok skarpt avstand fra den politiske liberalismen, religionsfrihet og andre vitenskapelige og filosofiske doktriner som avvek fra kirkelæren. Paven foretrakk enevoldskongedømmer.Han var også pave under den amerikanske borgerkrigen hvor de katolske sørstatene kriget mot nord. Krigen handlet mye om slavehandelen i sør. Da Amerikas president Abraham Lincoln ble skutt i 1865, kom det kondolanser fra hele verden, men ikke fra pave Pius IX. Mange mente at det var en katolsk konspirasjon bak drapet, men det ble aldri bevist. Den store motstanderen av President Lincoln, erklærte seg selv ufeilbarlig den 18 juli 1870 under et kirkemøte. Siden den gang har dette dogmet stått fast i den katolske kirke.
Fra 1868 var han plaget med streptokokkinfeksjoner i ansiktet og åpne sår på beina. I 1877 var sårene så mange og store at han måtte bæres. Han døde under et epilepsianfall med påfølgene hjerteattack i 1878. Han ble 84 år gammel. Det var mye motstand fra den italienske stat da pavestolen ville starte en prosess med å saliggjøre og helgengjøre han. Han ble ikke saliggjort før i år 2000, og kan nå i følge den katolske kirke gå i forbønn i himmelen for de som vil be i hans navn.
Kan paven arresteres?
En rekke sentrale britiske jurister stiller nå spørsmåls-tegn ved pavens immunitet som statsoverhode og mener at han meget godt som person kan trekkes for retten. 10.000 mennesker har hittil undertegnet et brev til Downing Street, der de uttrykker sterk misnøye med at paven får besøke England og Skottland i september i år. Samtidig diskuterer britiske seniorjurister hvorvidt paven virkelig har juridisk immunitet som statsoverhode, eller om han kan stilles for retten, anklaget for beviselig å ha dekket over katolske presters seksuelle overgrep mot barn. Denne meldingen kommer fra Associated Press.
Juristene hevder at paven ikke lenger kan ignorere internasjonal lov, som faktisk nå regner systematisk seksuell utnyttelse av barn og fortielse om slik utnyttelse, som en forbrytelse mot menneskeheten. Påstanden om at vatikanet er en stat og at paven derfor er å regne som statsoverhode og ikke kan straffeforfølges, er ikke lenger juridisk holdbart, hevder juristene. Den kjente britiske juristen Geoffrey Robertson skriver i avisen The Guardian, at vatikanet aldeles ikke er en stat og at den mangler en rekke funksjoner og systemer som alle stater må ha. Han skriver at ”vatikanstaten” kun er en fiktiv konstruksjon oppfunnet av diktatoren Benito Mussolini. Han hevder at paven ikke er noe annet enn lederen for et kirkesamfunn. Alle andre kirkeledere må stå ansvarlige for sitt lands lover og verdens-samfunnets vedtatte kollektive lover.
I 2005 kom spørsmålet om pavens immunitet opp i Texas i forbindelse med en overgrepssak der, men president George W. Bush fikk høyesterett til å vedta at paven hadde immunitet som utøvende statsoverhode, og derfor ikke kunne arresteres hvis han landet på amerikansk jord.
En annen kjent jurist, David Crane, som er ekspert på både amerikansk og britisk immunitetsrett, skriver at spørsmålet om pavens immunitet ikke er noe annet enn en akademisk og teoretisk diskusjon. Han sier at paven aldeles ikke er overhode for en stat eller et land, men er en privatperson som er valgt til kirkeleder på livstid. Han har ingen flere juridiske rettigheter enn lederen for baptistkirken eller metodistkirken.
(Kilde: Aftenposten 5. april 2010 og Google søk: Vatikanet ingen stat.)
Tilbake:
Mens Vi Venter - Nr. 57 (18. årgang) 2/ 2010 Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no