Hviledagsbudet søkes omdefinert til ikke å være et åndelig, men et sosialt bud,   slik at det kan endres, lovfestes og håndheves av politiske myndigheter For å ha fullt utbytte av dette innlegget, anbefaler vi at du leser grundig igjennom av-snittet ”endetidens scenario” i artikkelen ”Hvem følger du” i dette nummeret av MVV. Ut fra profetiene i Johannes Åpenbaring kapittel 13, er mange av oss overbeviste om at helligdagslover, ofte kalt søndagslover, vil bli globalt vedtatt og håndhevet like før Jesus kommer igjen. Dette vil bli gjennomført med pådriv fra en kristen maktkoalisjon bestående av den katolske kirke i samarbeid med de fleste protestantiske kirkesamfunn. Alle kristne bevegelser som i den økumeniske samlingsprosessen har akseptert at pavekirken har rett og makt til å endre Guds bud og bytte ut Bibelens sabbat med sitt eget autoritetstegn, søndagshelligholdelse, vil være med i denne alliansen. Noen kristne vil motsette seg denne ubibelske endringen av den eneste og sanne bibelske tilbedelsesdagen. De representerer de få som i endetiden ikke tar ”dyrets” lojalitets-merke og vil derfor bli forfulgt og også hindret i å fungere i samfunnet ved at de ikke får lov til å kjøpe og selge. Den katolske kirke har lenge og i en rekke land arbeidet systematisk, men ofte på en kamuflert måte, for å skape et sosialt og religiøst miljø som gjør det mulig å kunne få slike lover vedtatt. Det vil garantert komme til å skje, siden Gud forutså det og advarer oss gjennom profetiene. I mange delstater i USA er disse ”søndagslovene” allerede på plass, men den praktiske aktiviseringen av dem krever at pre-kære krisesituasjoner gjør det sosialt akseptabelt å tvinge gjennom håndhevelse. De religiøs/ideologiske kreftene bak denne utviklingen har lenge hevdet at de mange krisene og katastrofene som synes å tilta, er et resultat av at Gud trekker sine velsignelser tilbake bl.a.fordi søndagen ikke blir helligholdt på rett måte. De presser på for å få vedtatt politiske lover som påtvinger kollektiv søndagshelligholdelse, slik at Gud blir tilfredsstilt og krisene kan opphøre. De mener at jordskjelv, tsunamier, vulkaner, tornadoer, branner, hungersnød, terror, økende kriminalitet, finanskriser og politisk strid til sammen er en ivitasjon til å vedta og strengt håndheve søndagslover.! I EU har pavemakten lenge presset på for å skape grobunn for slike lover. Der, som i mange andre land hvor pavekirken arbeider for å få vedtatt slike lover, ser vi at det religiøse aspektet søkes kamuflert på en slik måte at ingen skal bli nervøse for at loven representerer en uakseptabel blanding mellom religion og politikk. De er ikke blinde for manges opptatt-het av religionsfrihet. Derfor blir loven ofte presentert som en både fordelaktig og påkrevd styrking av familielivet og et tiltak som vil fremme befolkningens fysiske, psykiske og sosiale helse. Det religiøse aspektet er alltid nevnt, men ikke vektlagt som en primær begrunnelse for lovens nødvendighet. Siden det til slutt vil være det religiøse aspektet som vil oppfylle Bibelens profetier, er vi overbeviste om at denne delen av ”søn-dagslovene” vil komme til forgrunnen når tiden for det er moden. I land hvor religionsfrihet er godt forankret, og et skille mellom stat og kirke er en tradi-sjon, blir bibelens hviledagsbud omtolket til å være en sosial - ikke en åndelig/religiøs - lov. På den måten kan det hevdes at politisk håndhevelse med konsekvenser for lovbrudd kan tillates. Europarådet mars 2010 Den siste utviklingen i denne prosessen fant sted i mars i år. Onsdag den 24 mars ble det arrangert en konferanse i EU-parlamentet i Brussel, hvor temaet var: nødvendigheten av å få vedtatt en lov som skal beskytte og håndheve søndagshelligholdelse for alle EU-land. En lignende lov ble forsøkt vedtatt av EU i 1993. Den ble da fremmet som et arbeidstid direktiv, og det ble hevdet at søndag i prinsipp måtte håndheves som lovbestemt hviledag. Argumentene som da ble fremlagt som begrunnelse, var at det ville være en helse-gevinst for vanlige mennesker å ha en arbeidsfri dag i uken, og at den mest hensiktsmessige dagen å ta fri på var søndag. Siden interessegruppene som ønsket denne loven vedtatt, la så sterk vekt på befolkningens helse, etterlyste EU’s-juridiske kontrollavdeling bedre dokumentasjon på at en slik lov faktisk ville gi en så stor helsegevinst som det ble påstått. Dette hadde ikke initiativtakerne på det tidspunkt klart å synliggjøre godt nok. Resutatet var at den juridiske avdelingen avslo lovforslaget. Siden da har en rekke undersøkelser og studier blitt utført for nettopp å skaffe dokumentasjon for den etterspurte helsegevinsten, og ved konferansen i mars ble denne bevisførselen presentert og brukt som pressmiddel for at det nå var tid for å få loven vedtatt. EU’s argumentasjon. Vi siterer noen setninger rett fra begrunnelsen som ble fremlagt i PR-materialet for konferansen den 24. mars: ”Nyere vitenskapelige studier har påvist at det er et klart årsaks- og virkningsforhold mellom befolkningens helse og arbeidsfrie søndager. En kollektiv ukentlig hviledag for alle vil gjøre det mulig for familier å tilbringe mer tid sammen og vil også fremme kulturelle, åndelige og sosiale aktiviteter. Forslaget om en kollektiv lov som påbyr at søndag blir alles hviledag, fremmer derfor fellessamfunnets sosiale bevissthet, som er blitt underminert av den ferske globale finanskrisen. Vedtaket om å påby søndag som kollektiv hviledag, må betraktes å være et verdifullt tiltak som burde applauderes av alle og inngå som en sosial modell for alle land i Europa”. Vi ber leserne merke seg at også i dette forslaget er den påståtte religiøse eller åndelige fordelen av loven kamuflert mellom den kulturelle og sosiale be-grunnelsen. Den samme framleggelsen kjenner vi igjen fra andre land hvor det arbeides for at en lignende lov skal bli vedtatt. Torben Nybo, som er syvende-dags adventist fra Danmark, meldte seg på konferansen og ble godkjent som regulær deltaker fra sitt land. Mye av materialet Torben har sendt oss, viser noe av bredden og styrken bak kreftene som presser på for at denne loven skal vedtas og kunne håndheves. Vi inkluderer her et utdrag av et brev som Torben Nybo, etter at konferansen var avsluttet, sendte til arrangørene. I dette brevet berører Torben nettopp det sentrale aspektet alle som kjenner Bibelens profetier og samtidig arbeider for religionsfrihet må ha klart for seg. Brevet er oversatt fra engelsk. EU Commissioner Mr. Laszio Andor. ”Det var interesant å lytte til ditt innlegg på den Europeiske konferansen for å fremme søndag som kollektiv hviledag for Europa. Ditt budskap var klart og godt dokumentert hva angår behovet for en ukentlig arbeidsfri dag. Men jeg merket meg også at du var taus når debatten berørte hvorfor denne arbeidsfrie dagen nødvendigvis måtte være søndag. Det er meget vesentlig ikke å blande uttrykket ”arbeidsfri” med ordet ”søndag”. Disse to vurderingene må betraktes atskilt. Hvis dette ikke skjer, vil hele arbeidsfri-direktivet motarbeide hva Europa over mange år har klart å oppnå på religionsfrihetens område. Dette grunnleggende prinsippet bygger på en absolutt respekt og frihet for unionens ideologiske minoritetsgrupper, som det multi-etniske, multi-kulturelle og multi-religiøse samfunnet vi er blitt. Som du med rette vektla i ditt innlegg, trenger vi å finne mer tid for medmenneskelige relasjoner, familiesamhold og tid for åndelig fornyelse. Men dette behøver aldeles ikke å bygge på den kristne søndagstradisjonen. Argumentene som ble presentert fra fagforeningene var gode og bygger helt klart på solid helseforskning, men problemet er at denne forskningen ensidig er rettet mot å fremme søndag som den ukedagen da alle skal avstå fra arbeid. Argumentene på konferansen fra flere av kirkesamfunnene som var til stede, var at hviledagsbudet kun er et sosialt bud, og at det derfor gir kirken rett til å presse for lovgivning som påbyr søndagsfrihet. Dette argumentet er ikke holdbart. Sabbatsbudet som påpeker at den syvende-dag er hviledag, ble gitt av Gud i en sammenheng hvor det er snakk om hvert individs private ansvar overfor Gud. Sabbaten er spesifisert å være Herrens hellige dag og er ikke et sosialt bud. Da blir det klart at sabbatsbudet, det fjerde budet i Guds lov, nettopp tilhører de fire første budene, som synliggjør det enkelte menneskets forhold til Gud, som ingen politisk myndighet har rett til å lovfeste. Myndighetene kan være med å skape muligheter for at mennesker kan følge sin samvittighet og overbevisning, men kan ikke lovfeste på det religiøse området. Hvis søndag blir foreslått som den kollektive og lovfestede hviledagen, tar politiske myndigheter på seg rollen å avgjøre hvilken dag som skal kalles hellig. En slik utvikling opponerer mot hvordan Europa tenker vedrørende grunnleggende religionsfrihet. Som konklusjon ber jeg deg om ikke å gjøre den feil at søndag blir favorisert på bekostning av muslimenes fredag, jødenes sabbat og likeledes den samme bibelske syvende-dags sabbaten vi adventister helligholder. Mitt forslag er at du benytter den rett du har til å foreslå lover som er gunstige for medmenneskelige relasjoner og befolkningens helse, uten at religiøse forhold trekkes inn i prosessen”. Kilder: Mot historiens klimaks.kap 36

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 57 (18. årgang) 2/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no