Bokens folk Det følgende er en forkortet utgave av en email Stephen Dickie sendte etter at han og hans sønn  hadde holdt en møteserie i ulike moskeer i Australia. Dette skjedde i 2009, men den spennende historien er likevel verdt å dele. Stephen Dickie og hans sønn Rodney hadde i flere år arbeidet sammen med å forkynne for muslimer i USA. Ettersom de opprinnelig kom fra Australia, ville de gjerne gjøre det samme der og bestemte seg for å dra. I en kø på ambassaden kom de til å stå like bak en dame som strevde med visakortet sitt. Hun hadde et skjerf som tydet på at hun var muslim. Stephen tilbød seg å betale for henne siden kortet hennes ikke virket. Det viste seg senere at hun var gift med en av de viktigste sjeikene i Australia. Etter at de var ankommet Australia, inviterte sjeiken dem til sitt hjem fordi han ville betale tilbake pengene. Han spurte dem om hvorfor de hadde vært så vennlige å hjelpe hans kone. Stephen svarte at de ikke var så knyttet til materielle ting, og at de ventet på Jesu gjenkomst og et bedre sted å leve. På oppfordring ga de ham hver dag i 2 uker bibelstudier om alle aspekter vedrørende endetiden med utgangspunkt i profetiene i Daniels bok og Johannes Åpenbaring. Sjeken var i sjokk og sa: ”Mitt folk må høre dette! Dere må forkynne i vår Moskè”.    Vi lar Stephen fortelle: “ Kjære venner ”Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.» Matt 8:11-12. Da Rodney og jeg kom til moskeen møtte sjeiken oss utenfor og ønsket oss velkommen med en sedvanlig klem og kyss på hvert kinn. Vi visste da at alt var i orden og at avtalen vi hadde ennå var godtatt. Sjeiken klemte meg sist og mens han ennå holdt rundt meg sa han: Boken A Deadly Misunderstanding  (En dødelig misforståelse) som du sendte meg er en meget god bok, men den er likevel blek i sammenligning med boken The Great Controversy (”Mot Historiens Klimax”. På norsk også utgitt med tittelen ”Den Store Strid”). Som adventist ble jeg forbløffet over å bli møtt med en slik støttende uttalelse fra en  muslimsk sjeik. Han fortsatte med å si at de hadde kopiert hele boken The Great Controversy seks ganger og delte nå ut to sider om gangen til alle som kom i moskéen. Neste gang de besøkende kom tilbake, fikk de to nye sider av boken. Han fortalte at den opprinnelige boken de hadde fått tidligere, var blitt sendt til Egypt for massekopiering, men at de nå hadde fått den tilbake. På denne måten ble vi møtt og vi var meget overrasket da vi sammen med sjeiken ble fulgt inn i moskeen.  Rodney ble bedt om å tale først, og han studerte med de frammøtte profetiene i Daniels bok kapittel 2. Deretter var det min tur og jeg fortsatte med profetiene i Daniels bok kapittel 7. Før vi forlot USA på denne reisen, satte en av de muslimske lederne i den nordamerikanske divisjonen av adventistsamfunnet, spørsmålstegn ved vår bruk av temaene i Daniels bok kap. 2 som metode for evangelisering til Islam. Vi håper at andre av våre muslimske arbeidere vil begynne å innse at profetier er et godt begynnerpunkt i arbeidet med å nå muslimer for Kristus. Adventister og muslimer har mye felles i måten å forstå verdenshistorien på. Denne metoden plasserer Bibelen i sentrum og stadfester og dokumenterer Guds ord for de muslimene som sier at Bibelen er ødelagt og forfalsket. I disse profetiene ser de at Bibelen er enig med verdenshistorien og viser hvordan ting vil utarte seg i framtiden. Den andre uka var vi i Melbourne-området i Australia. Vi hadde avtaler hele tiden . Vår venn som hadde betalt for våre flybilletter hadde ordnet det slik at vi skulle besøke en moské like nord for Melbourne. Det ble offisielt et godt besøk, men kommunikasjonen var altfor ensidig. De snakket og vi lyttet og fikk av og til inn et par ord. Denne siste uken har vi fått beskjed fra vår adventistvenn som arrangerte møtet, at de nå ønsker å høre hva vi har å fortelle. For oss er det gode nyheter. . Tale i en moskè over Johannes Åpenbaringen kap. 9. Jeg ble ferdig med den første timen i møteserien kl 10 om kvelden. På dette første møtet hadde jeg øst ut mitt hjerte og min sjel, og responsen var fantastisk. I pausen var det full aktivitet i Moskeen og alle ønsket å snakke og stille spørsmål. Da jeg skulle fortsette og var på vei opp midtgangen i moskeen, så jeg at sjeiken selv hadde satt seg på en annen stol på plattformen. Han begynte med å snakke meget positivt om hva vi adventister tror. Han delte med forsamlingen, på en klar og sterk måte, budskapet om Jesu annet komme. Noe senere spurte han meg om jeg visste hvorfor filmkameraene og alt datautstyr var satt opp, og jeg svarte at ingen hadde informert oss om det. Han fortalte da at alle mine og Rodneys taler hadde blitt tatt opp og kringkastet ”live” til en rekke moskeer i Midt-Østen, Spania, Portugal, Libya og Egypt og andre steder jeg ikke kan huske. 2 millioner muslimer hadde hørt vår forkynnelse. Jeg var litt i sjokk for å si det mildt. Jeg begynte raskt å tenke på hva jeg hadde sagt om alle aspekter av profetiene vi som adventister underviser. Han fortsatte med å si at vi som sto på talerstolen på disse møtene hadde en underlig aura av lys rundt oss, ja det så ut som om våre ansikter lyste. Jeg skjønte nå på alvor at vi var i nærvær av hellige engler og at Herren selv hadde ledet dette arbeidet. Sjeiken avsluttet ved å se på meg og si: “Hittil har jeg gitt dere spesielle invitasjoner til å tale i vår moskè. Nå vil jeg ikke gjøre det mer, for fra nå av vil jeg at dere alltid skal ha anledning til å tale til oss når som helst dere kommer. Jeg var overveldet og overrasket for å si det mildt. Herren hadde utført et mirakel og åpnet denne muslimske moskeen for Syvendedags Adventistenes budskap og vi kunne snakke fritt om de temaene vi selv valgte. Både Rodney og jeg talte begge  på tre ulike tidspunkter denne spesielle dagen, som var en sabbat, og vi reiste tilbake til USA på søndag. Vi mottok et budskap på min mobiltelefon fra sjeiken da vi var på vei til flyplassen. Han sa at natt til sabbaten hadde han hatt en drøm eller et syn, han visste ikke hva det kunne kalles. En engel hadde åpenbart seg og gitt han et budskap som lød slik; «Adventistene som var i Moskeen deres fredag ​​kveld er de virkelige ”bokens folk”. “Koranen omtaler ”bokens folk” mange ganger, og sier de er forskjellige fra vanlig kristne. For en muslim betyr det at vi ikke behøver å være konvertert til islam for at de skal lytte til oss. Vi ville, i henhold til Koranen, være ledet av Gud og ha et rent budskap. Sjeiken har informert oss om at han nå ønsker å møte ledere for adventistsamfunnet lokalt og sentralt. Hen ønsker først å møte en liten gruppe adventistledere og senere arrangere for at 150 muslimske ledere fra hele verden samles for å samtale med adventistene, bokens folk Vær med å be for dette arbeidet som Gud i sin visdom har ledet oss inn i. Etter at vi kom tilbake til USA, fikk jeg vite at denne sjeiken, på en verdensomspennende islamsk radiostasjon, forteller at Jesus er Guds Sønn og at han snart kommer igjen. Vi planlegger å lage en rask tur til Australia i juli og i september for igjen å møte denne sjeiken og snakke mer med ham om vår bibelske tro. I Hans tjeneste. Stephen and Donna Dickie Strawberry Meadow Association P.O. Box 355 - Kasson, MN 55944 - USA Www. StrawberryMeadowAssociationMeadow Assoc <http://www.StrawberryMeadowAssociation.com> - sdickie@kmtel.com

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 59 (19. årgang) 1/ 2011

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no