Dåpsdebatt i pinsebevegelsen I Sverige har det en tid pågått en intens dåpsdebatt innen pinsebevegelsen . Temaet har vært om det ikke burde innføres en unison dåpspraksis for alle kristne menigheter i Skandinavia. En del av denne debatten berører selvfølgelig forholdet mellom dåp og medlemskap. Dagen/Magazinet har fulgt opp debatten med artikler hvor man har fokusert på det eiendommelige at hundrevis av troende har Filadelfiamenigheten i Oslo som sitt åndelige hjem, men de er ikke døpt på bekjennelse av tro, altså voksen troende dåp. Nå viser det seg at selv innen pinsebevegelsen er det ulik praksis, hvor enkelte menigheter nå åpner for medlemskap også til de som er barnedøpt. Dette gjelder for eksempel Bergenskirken hvor barnedøpte kan bli medlemmer, men inntil videre ikke være ledere i menigheten. En av nestorene i norsk pinsebevegelse, Herman Mentzoni, sa i sitt innlegg på bevegelsens siste predikantkonferanse, at “dåp må være en personlig avgjørelse i lydighet mot Guds ord”, og slo fast at det finnes bare èn tro og èn dåp. Han hevdet at ”Bibelen godkjenner bare dåp med full ned-dykkelse, og underkjenner alle andre former for dåp. En følge av det er at alle barnedøpte, eller barnebestenkte, er i virkeligheten å anse som udøpte”.   Teologen Øyvind Gaarder Andersen kom i sitt innlegg på Predikantkonferansen inn på en mulig utglidning av dåpspraksis ved å tillate ulike dåpssyn i norske pinsemenigheter og sa: ”Det kan over tid skje en teologisk forskyvning, der det stadig blir tatt opp som medlemmer mennesker som har en annen dåpspreferanse enn det vi finner forkynt i Guds Ord. Til slutt kan det bli et flertall i pinsemenigheten av mennesker som, hva dette angår, ikke tror på og følger Bibelens lære. Hva skjer da, spurte Andersen. Må vi kanskje nedfelle i menighetens vedtekter at det må være minst to tredjedels flertall av troende døpte medlemmer? Kan dette føre til en pluralisering, utglidning og mentalitetsendring i våre menigheter?  Vi møter igjen tanken om at sannhet er resultatet av et flertallsvedtak. Slik ble alle de ubibelske katolske dogmene over tid til kristen tro og lære, og slik endres og justerer mange protestantiske kirkesamfunn sin lære til å bli ennå mer samstemt med pavekirkens ideologi.                                                                                                Hver femte stemme gikk imot Sigmund Kristoffersens kandidatur da ny leder i Pinsebevegelsens lederråd ble valgt. Betel Hommersåk lar udøpte og barnedøpte blir medlemmer, og mange er usikre på hvor Kristoffersen står. Flere norske pinsemenigheter har de siste årene åpnet for at personer som ikke er troende døpt (voksendøpt) kan bli medlemmer. Debatten har vært oppe på de siste predikantkonferansene, og var altså også tema da ny leder i lederrådet skulle velges. Bør udøpte og barnedøpte få bli medlemmer i pinsemenigheter? Er dåpssynet så viktig i Pinsebevegelsen at denne debatten bør få stor plass også de kommende år? Det er nok fortsatt en stor andel av pinsefolket som mener barnedåp er forkastelig, og dette kan fort brygge opp til en fortsatt langvarig debatt i pinsebevegelsen, som igjen kan virke splittende utover det den hittil har gjort. Viktigheten av å ha et baptistisk bibelsk dåpssyn som den eneste bibelske form for dåp er grunnfestet i bevegelsen, men mange har regnet med at denne debatten måtte komme før eller senere, spesielt siden det er et mye tettere samarbeid mellom pinsebevegelsen og andre trossamfunn i dag enn for bare få år siden. Dette skrittet bekrefter at den offisielle pinsemenigheten i Norge fullt ut slutter seg til den karismatiske “verdenskirke”, hvor lovsang og mirakler er viktigere enn teologi. Dette nettverket står for en utvikling som skjemmer kristendommen som verdensreligion. Selv om det fins andre trosamfunn som opererer med samme medlemsskapsmodell (som Misjonsforbundet og Frelsesarmeen), så står disse i en mindre utsatt kirkehistorisk tradisjon - og har så langt (for det meste) klart å ivareta en anstendig, ikke-spekulativ virkeform. Det som de senere år har skjedd med IMI, Oase og andre miljøer, gir likevel grunn til bekymring for oss som håper på en tilnærming mellom tro og humanisme, i stedet for det motsatte.  Dåp og pinsevenner Mange pinsevenner opplever det tragisk at pinsemenigheter nå åpner opp for medlemskap for udøpte og barnedøpte. Hvis dette blir en trend blant pinsevennene er de redde for framtida. Siden 1907, hvor de videreførte dåpspraksisen fra baptistene, har de praktisert det bibelske synet på dåp, hvor den enkeltes personlige tro var drivkraften til dåp. Noen regner med at det vil bli en vesentlig splittelse i pinserøysla på grunn av denne utviklingen, hvor bibelsk lære kommer i annen rekke i forhold til økumeniske tilpasninger. Flere pinsepredikanter ser behovet for endring siden veksten har stoppet opp og møtelokalene står halvtomme.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 59 (19. årgang) 1/ 2011

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no