Endetidsfamilen i fare Barn er de mest sårbare og forsvarsløse       En stadig økende spiral av vold, aggressivitet og depresjoner hos både barn og voksne, kan trolig tilskrives et svik fra dem som skulle borge for trygghet, omsorg og tilgjengelighet tidlig i livet. Det er ikke Guds vilje at det skulle være slik. Er djevelen nå i endetiden spesielt opptatt av å ødelegge familierelasjoner? God somatisk og psykologisk forskning viser at alt nevnte atferdsproblemer kan knyttes til foreldres omsorgssvikt, og at noe kan gjøres for å forebygge en slik utvikling. Gud straffet israelittene når deres atferd rammet barna. Det mest avskyelige av alt Israels barn gjorde da de i sin lengsel etter å bli lik de ideologiske folkeslagene i sin samtid, var ofringen av barn til guden Molok. ”Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn fra ham”, Sal. 127:3. Vi kaller ennå barna vi får en gave fra Gud. Derfor advarte Gud israelittene mot barneoffer. De hedenske nasjonene omkring dem trodde at slike offergaver ville gi dem bedre avling og levevilkår. ”Du skal ikke gi noen av dine barn til Molok; du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren”, 3. Mos. 18:21. ”Si til israelittene: Dersom en israelitt eller en innflytter som bor i Israel, gir et av sine barn til Molok, skal han dø. Folket i landet skal steine ham. Jeg vil vende meg mot mannen og utrydde ham av folket, fordi han har gitt sitt barn til Molok…” 3. Mos. 20:2-3. I boka “Rivers of life: Sources and Streams of the Faith of man in all Lands,” skriver J. G. R. Forlong at de ”brukte trommer for å overdøve skrikene til barna som ble ofret”.  Ta vare på barna og de eldre, er budskapet i Guds ord. De eldre skal være som dine foreldre. På 1970 tallet skjedde den store institusjonaliseringen i Norge. Omsorgen for de eldre ble på en måte flyttet fra familien til statens eller private humanitære organisasjoners ansvar. På disse oppbevaringsstedene ble rutiner ansett å være overordnet kjærlighet, psykologisk nærhet og personlig ivaretakelse. Allerede på 80-tallet begynte noen å rope et varsku. Undersøkelser ble særlig utført ved danske sykehjem, og de viste tydelig en unormal og hurtig økning av senilitetssymptomer og sykdom oss de eldre som havnet på et sykehjem. For lite personale, stadige utskiftninger og lite kjærlighet og personlig kontakt, gjorde de eldre sykere mentalt og fysisk enn de behøvde å være. Resultatet av disse undersøkelsene var at store reformer ble igangsatt. I samme tidsrom begynte også institusjonaliseringen av barna i stadig flere barnehager. En ny generasjon kvinner ville ut og jobbe og var villige til å delegere mye omsorg og oppdragelse til institusjonene. Den nyeste utviklingen er institusjonaliseringen av de minste barna. Kristelig folkeparti, som ønsket økonomisk stimulering for mødre, slik at de kunne bli hjemme hos barnet til det fylte 3 år, er på tilbakegang. Det er kristendommen i Norge også. Sosialistene er kommet til makten. Som de ideologiske etterkommerne av den franske revolusjon og den etterfølgende justerte kommunismen, har de satt i gang en gigantisk barnehageutbygging. Resultatet er uoverstigelig og vil ikke merkes før disse barna er blitt tenåringer og voksne. Mange psykologer og flere barnehageansatte roper nå et varsko. I aviser kan vi lese: ”De minste barna, som inntil nylig fikk omsorg hos foreldre eller dagmamma, er på full fart inn i barnehagene. Mens 15 prosent av landets ett- og toåringer gikk i barnehage i 1990, er andelen nå over 70 prosent. Samtidig er tiden barna må tilbringe i en barneinstitusjon øket. På få år er norske ettåringers liv blitt radikalt endret.  Skal kristne foreldre være med på denne utviklingen? Barnehagene tilfredsstiller ikke behovene til de minste barna, sier eksperter. Mens politikere sier at barna skal sosialiseres fra de er 1 år gamle, sier psykolog Lars Smith og mange andre fagfolk, noe annet. På grunn av barnehagene mister ettåringene vital tilknytning, sier Lars Smith. Han er professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP for Øst og Sør. Lars Smith har spesielt vært interessert i spedbarnsalderens psykologi, nevroutviklings-psykologi og tilknytningsrelaterte problemer. Smiths forskergruppe er involvert i en rekke studier av barn i risiko for skjev utvikling.  Å knytte varige, følelsesmessige bånd til sine nærmeste omsorgspersoner er avgjørende for barnets utvikling, ifølge professoren. Skal tilknytningen bli trygg, er sammenhengende og kjærlig oppmerksomhet fra én eller noen få primære omsorgspersoner over en lengre periode, helt avgjørende. Hvis ettåringen skal oppholde seg borte fra mor og far må barnet ha en annen fast tilknytningsperson. Til-knytningen utvikles fra barnet er om lag et halvt år gammelt. Separasjonsangsten kommer sterkest til uttrykk hos barn mellom 12 og 18 måneder, i den alderen de fleste barn begynner i barnehagen. Utrygge barn kan få psykososiale vansker som ungdom og voksen, ifølge Smith, som støtter seg på internasjonal forskning. ADHD, spiseforstyrrelser, ulike depressive tilstander og personlighetsforstyrrelser har ofte sin rot i utrygg og desorganisert tilknytning. Han påpeker at tidlig barnehagestart kan gi alvorlige atferdsproblemer senere i livet. En amerikansk studie som nylig ble gjengitt i tidsskriftet Child Development, viser sammenheng mellom tidlig barnehagestart og problemer i 15-årsalderen. Det anslås i dag at hvert tiende barn i førskolealder har så store psykiske plager at de har problemer med å fungere i sitt daglige liv. Mellom 30 000 og 40 000 norske barn vil ha hatt en form for psykiske problemer før de når skolealder, anslår professor Lars Smith. ”De er rett og slett gjenstand for et gigantisk eksperiment - ofret på karrierens alter med Mor & Far og Statens velsignelse”, sier en debattant på nettet. Ofret? Hvor har vi hørt det ordet før? Også i de gamle kulturene ble barn ofret for bedre velstand. Psykologspesialist Joachim Haarklou advarer også foreldre mot å sende ettåringene i barnehagen, og går enda lenger enn Lars Smith. Han tviler ikke på at de aller minste får senskader og blir stresset av for tidlig barnehagestart. Alle barn bør ikke gå i barnehage, og slett ikke de minste. De bør være hjemme hos mor eller far. I de to første årene av et barns liv er det bare en ting som gjelder, nemlig å bygge opp en solid base for indre trygghet. Omtrent all senere psykologisk utvikling har dette som fundament. Det tar lang tid, og denne tryggheten kan bare skapes gjennom ved-varende kvalitetskontakt med mor eller eventuelt en annen nær omsorgsperson,” sier Haarklou. Han er overrasket over at foreldre tar sjansen på å sende barnet sitt i barnehagen når det knapt har hatt ett lys på bursdagskaken. I Norge har det vært liten debatt og forståelse for synspunkter og kunnskap om at de minste barna ikke bør gå i barnehage. Hva skjer med barn som begynner for tidlig i barnehagen? Jo, mange av dem vil resten av livet søke eller jakte på en trygghet de aldri fikk. De går gjennom en slags søkefase, først i skolen og så i voksenalder, gjerne også i parforhold. Haarklou minner også om at flere amerikanske og tyske forskere slår fast at de yngste barnas nivå av stresshormonet kortisol er dobbelt så høyt for barnehagebarn, som for hjemmeværende barn. Undersøkelser fra Australia bekrefter dette Etter å ha lest rapporter om den økende stressfaktoren for barn i barnehager målt i USA, satte australske forskere i gang massive undersøkelser. Disse kan leses i sin helhet på nettet. Et utdrag av disse undersøkelsene, gjort i hovedsak på barn fra 3-5 år, viser at de alle sammen hadde forhøyede verdier av stresshormonet Kortisol. Stresshormonet økte utover dagen hos de aller fleste. Hva er konsekvensene for både barn og voksne av konstant høyt Kortisolnivå? I første omgang fører det til aggresjon og ulydighet/uvillighet hos barna. Tilpasningsevnen reduseres og irritasjonsterskelen blir lavere. Disse problemene fører igjen til økt konfliktnivå mellom barn og voksne. Er det slik Gud ønsket at barn skal utvikle seg og er et slikt hjemmemiljø gunstig for å lære barna Guds prinsipper? Mye stress forårsaker høye Kortisolnivåer hos små barn. Dette gir særlig grunn til bekymring, fordi en rekke av de nevrologiske systemene ennå ikke er ferdig utviklet. Det gjelder blant annet produksjon av nevrotransmittere (seretonin og dopamin) og etablering av nye hjernebaner. Slike prosessene nyttiggjør seg nemlig disse transmitterne. (Gerhardt, 2004.) Spedbarn er ikke i stand til å håndtere stress alene, og i de første årene er de dermed avhengig av voksne for å regulere stressnivået.  Når det skjer på tilfredsstillende måte, vil barns biologiske systemer for stressregulering utvikles hensiktsmessig. For eksempel viser forskning at hos barn som ofte blir fysisk berørt (tatt på) og beroliget og som i tillegg mottar responsiv og målrettet omsorg, vil antall av kortisolreseptorer i hippocampus øke. (Gerhardt, 2004). Når barn ikke får rask hjelp (ved gråt), opplever de kronisk stress og konsekvensene som alt er beskrevet vil oppstå. God omsorgskvalitet i tidlig barndom skaper et miljø der barns stressnivå er lavt og det betinger at voksne er tilgjengelige for å reagere riktig på stressreaksjoner. Når barn kommer til en barnehage og dermed er avskåret fra foreldrene, representerer det en betydelig stressfaktor. Som alt nevnt viser forskning at barn i barnehager har betydelig høyere nivåer av kortisol enn hjemmeværende barn. Samtidig viser forskning at barn i barnehager er mer negativt aggressive og at de etter hvert også får langt flere atferdsproblemer på skolen samt senere problemer i voksenrelasjoner. Barna som tidlig sendes til barnehager er spesielt sårbare på grunn at av de ikke har fått bygge tidlige og trygge nærrelasjoner. Hyppige endringer av ansatte i barnehager og få tilgjengelige omsorgspersoner, gjør den viktige kvalitetsomsorgen umulig. Barn som ikke får oppmerksomhet og trøst når de gråter i barnehagen, kan få en nederlagsfølelse. Det kan gå ut over livsmotet, selvbildet, verdiopplevelse og barnets tro på seg selv. Barnet kan føle seg som en "ingen" i stedet for en "noen", sier førsteamanuensis Else Foss. Selv har jeg vært i småbarnsbarnehager og sett 14 små under tre år som oppholder seg ute, med kun to voksne tilstede. En hær av små kom løpende og stimlet seg rundt meg for å få kontakt da jeg sto der noen minutter. Et annet sted jeg var, gråt flere små ettåringer etter mamma. Personalet var opptatt med å dekke bord og hjelpe noen som sølte. De hadde ikke tid til de barna som gråt lavest og ropte på mamma. 42.000 av landets ettåringer er med på det forskere og psykologer kaller et sjansespill. Bedre barnehagetilbud og foreldre som jobber fulltid, gjør at stadig flere barn er i barnehage mer enn 40 timer i uken. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), hadde 85 prosent av alle barn i barnehage en avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer i uken ved inngangen til 2010. Fem år tidligere gjaldt dette under 70 prosent av barna. I 2004 gikk under halvparten av norske ett- og toåringer i barnehage. I dag har over 80 prosent av barna i denne aldersgruppen fått barnehageplass. I Den store barneboka skriver den svenske 10 barnsmoren Wahlgren, at barna trenger små grupper å forholde seg til når de er små. Tre til fire barn er nok til at de opplever et fellesskap. Alt for store grupper og for mange ulike voksne virker nedbrytende og stressende. Men i dagens samfunn går man motsatt vei. Og værre og værre blir det..... Trenden er at de små barnehagene blir borte fordi de er økonomisk sårbare. Det er et klart ønske i de store byene å drive store barnehager. Dette ser vi særlig i Oslo og Bergen, sier informasjonssjef Jørn-Tommy Schjelderup i Private barnehagers landsforbund (PBL). Men det har ikke vært forsket på hva som er best for små barn, understreker han. I Kværnerdalen barnehage i Oslo, er 200 ettåringer samlet i en gigantisk murbygning. Barnehagen ligger mellom boligblokker og fabrikkbygg, og har utsikt til E6 og Vålerenga-tunnelen. De siste årene har debatten jevnlig blusset opp om hvor sundt det er for ettåringene å tilbringe lange dager i barnehage. Nå er det de store basebarnehagene psykologer og forskere er spesielt skeptiske til når det gjelder de minste barna. Ettåringer utsatt Seniorforsker Erik Nord ved Folkehelseinstituttet er kritisk til at «alle» ettåringer skal begynne i barnehage. Vi vet ikke nok om langtidsvirkninger av tidlig barnehagestart og lange dager i barnehage for de aller minste. Myndighetenes barnehagepolitikk er et sjansespill, sier Nord. Han foreslår halvtidsplasser for barn i alderen 12–18 måneder og tilbakevending til fullt arbeid for begge foreldre først etter 18 måneder som et alternativ. Utviklingen i barnehagesektoren har ikke vært motivert av barnas beste, men av de voksnes behov, påpeker Nord. Det er fristende for kvinner som har tatt en god utdannelse å gå ut i arbeid. Men kristne kvinner burde tenke seg om. Det du ikke tar vare på i dag vil gi deg større byrde senere – og kanskje større sorg. Noen mener de ikke har råd til å være hjemme. Kanskje er det på tide å se på hva man kan redusere av ekstrating. Kanskje er det nettopp da du kan be om at Gud må ta vare på deg og dine? Og kanskje burde våre menigheter vise offervilje, der noen har liten inntekt i en periode for å ta vare på sine barn. Disse er de framtidige barna av menigheten. De er også de framtidige borgere av Guds rike! Beredes de til det eller ofres de på velstandens alter som i det gamle Israel? Det er alltid noen barn som vil klare seg. Hvis vi setter noe godt fram på bordet, er det alltid noen som får tak i det de trenger og vil ha. Det gjelder også når det handler om kontakt og oppmerksomhet. Men dette gjelder kun noen få. De andre må overleve på andre måter, og ta de kroppslige og psykologiske belastningene det medfører. Barn er ofte lette å avlede i øyeblikket, og gjøre glade igjen, men det vil ikke virke videre i livet. Etter denne artikkelen kan mange foreldre med barn bli motløse. Økonomien i våre industrielle land har utviklet seg slik at kun å ha èn som jobber i familien, kan bety store økonomiske problemer. Skal vi likevel la konsekvensene være upåaktet? Skal informasjonen om skadevirkningene holdes skjult? Jeg tror vi må lete etter alternativer. Åpne barnehager i kristen ramme, samarbeid med kjente og familie, det å gå ned i materiell velstand og for en tid glemme karriere og egen behovstilfredsstillelse. Barna er det eneste fra denne jorden du kan ta med deg til himmelen. Ikke mist dem! Kilder: Nytt fra regjeringen! Av Trine Iversen (uregistrert bruker) den 16 september, 2009 - 13:04 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/aktuelle-analyser/aktuelle-analyser-om-barnehager/like-bra-hjemme-som-i-barnehagen.html?id=544253 http://www.fi.edu/learn/brain/stress.html                        http://www.psychology.ecu.edu.au/staff/cv/documents/Sims_M/cortisol.pdf Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Hva dere har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har dere gjort imot mig. Mat 25:40

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 59 (19. årgang) 1/ 2011

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no