Endetidens katastrofer Mange ofre for hungersnød. En økning av alvorlige jordskjelv. Stadig flere som smittes av dødelig pest. Dette er et scenario seriøse bibelgranskere forventer like før Jesu annet komme. Beskrivelsen av nye jordskjelv med etterfølgende tragedier, frykt og enorme hungerkatastrofer samt smittsomme epidemier, er ikke hentet fra avisenes forsider, selv om de meget godt kunne vært klippet derfra. Beskrivelsene er å finne i Bibelen. I Matteus 24:7, Markus13:8 og Lukas 21:9-11, forteller Jesus at denne tragiske utviklingen er indikasjoner på hans nære gjenkomst. Også opprør nevner Markus som tegn på den siste tid. Det er som om Guds Ånd trekkes vekk fra en rebelsk klode og at Herrens beskyttelse derfor avtar for dem som avviser hans tilbud om frelse og ignorerer hans lover og prinsipper. Hva sa Gud gjennom sin profet?: ”Jorden er vanhelliget under dem som bor på den. For de har krenket lovene, overtrådt budet og brutt den evige pakt”, Jes. 24:5.  Men har det ikke bestandig vært slike tragedier? Slike naturkatastrofer, i tillegg til krig og opprør, har da alltid vært en trussel. Betyr en slik innvending at man regner med at Jesus tar feil? Er det ikke sant at jordskjelv, hungersnød, pest og opprør (trolig politisk motivert), skal tilta like før alt er slutt? Dessverre ser vi at det til og med fra talerstoler i kristne kirker er forkynnere som prøver å nedtone likheten mellom Jesu profetier og dagens faktiske situasjon. Motivet for denne tåkeleggingen kan være observasjonen at mange bare er navnkristne, og derfor ikke er beredt for det Guds Ord forteller skal skje. De lar ikke Jesus være Herre i sine liv, har ikke lært å elske sin Skaper og leve nær Ham, slik at de kan motta kraft til å lyde hans vilje og holde hans bud. På grunn av denne observasjonen prøver noen forkynnere å normalisere det unormale som skjer i verden, for å hindre at de som ikke er omvendt skal blir urolige. Resultatet blir i stedet at mange ikke våkner opp og forstår alvoret av å leve i den siste tid. De sløves ned, blir lunkne og fortsetter å være bekjennende kristne som ”har skinn av gudsfrykt, (gir inntrykk av å være troende) men fornekter dens kraft..” 2. Tim. 3:5. Samtidig vil de, og selvfølgelig nettopp av den grunn, automatisk gjøre sitt for å trekke verden inn i menigheten og derved påvirke sine medkristne til å være likeglade og leve som alle andre. Sannheten er at de spesielle katastrofene Jesus sier skal tilta kraftig og samtidig i den siste tid, ikke tidligere har forekommet ofte og samtidig. Ulike leksika beskriver naturlig nok store kriser som både var skapt av mennesker og av naturen. Byllepesten svartedauden som herjet i Europa i perioden 1347-1351 var inntilt da den største pandemien i historien. Jordskjelvene i Shanxi i Kina i 1556, i Lisboa i 1755 og i Gansu i Kina i 1970 står fram som de verste. Vi finner også omtalt hungerskatastrofen i Irland fra 1845 – 1852 og i Russland fra 1932 til 1933. Sannheten er imidlertid at med god kjennskap til fortidens tragedier, har FN utpekt hvert av de siste 3 årene til et nytt og spesielt katastrofeår, siden hvert nye år slår alle gamle rekorder. Hungersnød. Hvis vi forlater fortiden og i stedet forholder oss til her og nå, så har World Health Organization (WHO) UNICEF mye trist statistikk å tilby. Ifølge denne organisasjonen dør 25 millioner mennesker hvert år av sult og sykdommer relatert til ernæringssvikt. Det betyr en person hver 3.5 sekund. Barn er mest utsatte. Det som er så totalt absurd i denne triste statistikken, er at det er mer enn nok mat i denne verden for alle og ingen hungertragedier finne sted mer enn 8-10 flytimer fra store matlagre. I tillegg har vi i dag kjempestore transportfly som kan distribuere nødvendig mat til alle verdensdeler. Vi har ekspertise som kan lære omtrent alle å dyrke næringsrik lokal mat der de bor og avansert utstyr som kan finne vann de fleste steder, selv om det er tørke på overflaten. Pest. Lenge var svartedauden regnet for menneskehetens verste pest. På grunn av sin varighet har nå Aidsepidemien tatt over. To millioner mennesker hvert år dør av denne smittsomme sykdommen. Det betyr en person hvert 15 sekund. I Afrika har mange millioner foreldre dødd fra sine barn de siste årene. Lærere har dødd ut slik at flere skoler er lagt ned. Leger og sykepleiere dør og mange sykehus er uten medisinsk ekspertise. Bønder dør og bondegårder ligger brakk. Ja hele landsbyer er utdødde på grunn av epidemien. I tillegg dør ca. 2 millioner barn hvert år av den smittsomme lungebetennelsen, (ARI). Statistikken forteller også at 1.6 millioner mennesker, igjen de fleste av dem barn, dør hvert år av diarè og mer enn 1 million dør hvert år av malaria. Om vi kun forholder oss til de sykdommene som hittil er nevnt, sammen med hungersnød, forårsaker de over 30 millioner dødsfall årlig. Jordskjelv. Frekvenskurver forteller at det i løpet av 35 års-perioden 1973 til 2008, var en meget jamn økning av registrerte jordskjelv pr. år som hadde en styrke på 2.5 pluss. Med en jevn stigning fra ca. 3000 pr. år i 1973 til ca. 24000 pr. år i 2008, er ikke dette en observasjon som enkelt kan bortforklares som tilfeldig. Hvis vi i tillegg inkluderer de svært ødeleggende jordskjelvene med etterfølgende tsunamier etter 2008, ser bildet ennå verre ut. En omtrentlig åttedobbelt og regelmessig økning på 35 år, lar seg ikke lett beskrive som naturlig. Hvordan være beredt?                                                                                          Troende mennesker som leser sin Bibel og kjenner alle tegnene som forteller at Jesu komme og verdens ende er nært forestående, vil i den samme bibelen finne oppskriften på hvordan de kan være trygge når alt synes å rakne omkring dem. Til slike sier Jesus:”Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser dette, vite at han er nær og står for døren”, Markus 13:28.29. ”Men når alt dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til”, Luk. 21:28. Når Jesus møter oss med oppfordringen: ”Vær derfor beredt”!, Matt. 24:44, betyr det at det er mulig å være beredt. Men hvordan? Utgangspunktet er dårlig, siden alle mennesker av naturen er Guds fiender, Rom. 3:10-12. 8:7. Det betyr at vi av og i oss selv og uten Guds Ånds påvirkning, verken vil eller kan finne Guds prinsipper attraktive, Rom. 7:18. Noe må altså skje med dette fiendskapet og vår trelldom til den syndige naturen, for at vi kan frelses – fra synd. Av den grunn går naturlig nok gjenløsningsplanen ut på å frigjøre oss fra både syndeskyld og syndens slaveri, Rom. 6:6.12.17.22. Å frelse oss fra skyld, men overlate oss til å forbli slaver av synden, representerer ingen frelse. Når han møter oss med sin nåde, demonstrert i hans død i vårt sted, kan dette offeret motivere oss til å oppdage hans kjærlighet, slik at vi lar Guds Ånd lede oss til overgivelse og omvendelse, Rom. 2:4. Hans kjærlighet gjør at vi begynner å hate synden og angrer, bekjenner og ønsker tilgivelse. 2. Kor. 7:10. Slik blir vi tilgitt og renset, 1. Joh. 1:9. Denne responsen gir Gud rett til å sette oss fri fra trelldom til den syndige naturen, Rom 6:18. Nærhet til Jesus gjør at vi lærer ham å kjenne og tillater at han tar bolig i oss ved sin Ånd, Kol. 1:27. Hvis vi lar ham fortsette å være Herre i våre liv, endrer han oss til nye mennesker, 2. Kor. 5:17. Hele vårt indre liv blir nytt, Rom 6:4. Gud gjør noe med den falne naturens dragning mot synd, ved at vår karakter forandres, 2. Pet. 1:4. Det må være slik, for det er fra synd, og ikke noe annet, han frelser oss, Matt. 1:21. Vi kan ikke unngå å elske Jesus når vi blir kjent med ham, Rom. 5:5. Hans iboen i vår mentalitet gir oss kraft til å lyde Guds lov. Rom. 13:10. Å virkelig kjenne Jesus betyr tilført kraft til å holde Guds bud, ved at han bor i oss og gjør det mulig, 1. Joh. 2:4. Kun en slik ekte kjærlighet og tro som leder til lydighet mot budene, garanterer frelse, Heb. 5:9. Derfor stemmer det Johannes skriver, at det eneste bevis på at vi elsker og kjenner Jesus, faktisk er at vi holder Guds bud, 1. Joh. 2:3.  Da kan vi ha frimodighet når Jesus kommer, 1. Joh. 4:17 og all frykt er borte, 1. Joh. 4:18. Det er den som gjør (lever, praktiserer) rettferdighet ved Jesu iboen som kan erklæres rettferdig for Gud, 1. Joh. 3:7. Da er det sant at det evige livet blir vårt når vi virkelig og personlig kjenner Gud Fader og Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn som Faderen sendte til jorden som vår Frelser, Joh. 17:3. (Kilder for katastrofestatistikk og globale sykdommer: World Health Organization (WHO) UNICEF. Andre kilder: Bibelen.)

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 59 (19. årgang) 1/ 2011

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no