Har den katolske kirke forandret seg? Overraskende mange protestanter tror faktisk at endringene som skjedde under det annet Vatikankonsil forandret katolsk teologi. Ulike internettsider indikerer også at en rekke katolikker faktisk også tror det. Sannheten er at mange kosmetiske justeringer har funnet sted, men den katolske kirke har ikke endret en eneste av sine doktrinære trospunkter. Alt hva kirken står for i dag, sto den for under den mørke middelalder. Dette er presisert meget klart på kirkens egne internettsider. Den endring som er synlig er kun for å gjøre veien til Rom lettere for protestanter. Messen behøver ikke lenger skje på latin, men messens ubibelske innhold er den samme. Sangstilen og musikken er mer ”protestantisk”, men sangenes lyrikk er ubibelsk katolsk teologi. Den karismatiske framførelsen og tungetalen som er å observere innen den voksende karismatiske katolisismen, ligner på pinsevennenes måte å tilbe på, men det er ære til himmeldronningen og medforsoneren Maria som er de sentrale budskapene. Kirkens mange okkulte og mystiske elementer, og viljen til religionsblanding står ved lag og lokker faktisk protestanter til å bli nyskjærrige. I stedet for å forbanne og brenne kjettere og love dem et lengre opphold i skjærsilden, ble fokuset nå rettet mot å ”vinne” dem tilbake til ”moderkirken” og da måtte veien tilbake gjøres lettere og mer attraktiv. Pave Johannes XXIII som kalte sammen den først samlingen, gjentok gang på gang at ingen doktrinære endringer ville finne sted under konsilets arbeid. Kirkens lære er uforanderlig og skal fortsette å være det. Konsilet avsluttet sitt arbeid i 1965. Dr. Loraine Boettner, som er regnet å være en av de fremste evangeliske autoriteter på katolsk teologi, skriver i forordet til det femte opplaget av sin bok: Roman Catholicism: ”La det være tindrende klart at Rom ikke har endret noe i sin tro, lære, moralfilosofi eller teologiske tolkninger som en del av Vatican II og at Rom ingen intensjon har om å forandre noe knyttet til sin teologi, hensikt og sitt mål. Den eneste forandring vi kan se, er en overflatisk justering for å kunne framstå mer tiltalende overfor protestanter og ikke-kristne religioner. Roms plan er ikke enhet, men å bringe alle andre trosretninger inn i sin fold. Enhet med Rom er et 100% enveisløp. Når forfølgelse, tortur og kjetterbål ikke gjorde at målet ble nådd, introduserte Vatikan II forførelse, infiltrasjon og en ideologisk sjarmoffensiv, for å oppnå det samme. Et kirkesamfunn som alltid, i fortiden som nå, erklærer seg å ha en fullkommen og endringsløs lære, kan ikke forandre sin tro. (Kilde: Central Highlands Christian Publications, P.O Box 236 Creswick Vic 3363 Australia)

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 59 (19. årgang) 1/ 2011

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no