I følge løftene i Bibelen er det ingen tvil om at Gud har mye mer å gi oss troende enn det mange til nå har tatt imot. Han både kan og ønsker å endre oss slik at vi blir mektige vitner for hans sak.
Uttrykket vekkelse er blitt et nøkkelord for den åndelige fornyelsen mange kristne søker. Det er imidlertid sjelden ordet reformasjon knyttes til denne fornyelsen. Fra bibelen foreslår vi at det ikke er mulig for noen enkeltperson eller menighet å erfare ekte vekkelse uten at den er knyttet til en reformasjon. Vekkelse og reformasjon må alltid gå hånd i hånd for uten reformasjonsdelen blir et fokus på vekkelse selve oppskriften på forførelse. Det er alltid synd, ulydighet og uvilje mot å følge Guds vilje og lyde hans lov som blokkerer for et dypt og nært forhold til Jesus, og det er der reformasjonen kommer inn. Guds Ånd vil alltid: (1) Overbevise oss om personlig synd, og: (2) Motivere oss til et oppgjør med den, Joh. 16:8. Ånden vil også: (3) Lede oppriktig troende vekk fra falsk lære til Bibelens sannheter. Hvis en såkalt vekkelse ikke gjør oss bedrøvet over vår egen synd og driver oss til anger, bekjennelse, oppgjør, og ønske om tilgivelse og endring, er vekkelsen uten tvil falsk. Slike falske vekkelser vil i tillegg vektlegge emosjonell opplevelse og nedtone Bibelens sentrale sannheter og profetiske budskaper.
Fire vekkelser i Israel.
I 2. Krønikerbok kapitlene 14, 17, 29 og 34 fortelles det om fire vekkelser i gamle Israel. De begynte alle med en reformasjon og derfor er det ekte vekkelser som beskrives. I hvert tilfelle begynte fornyelsen med at en ny leder ble valgt, som bestemte seg for å lyde Herren. Merk deg godt hvordan vekkelsene begynte. I samtlige beskrivelser hadde den foregående lederen tillatt en økumenisk teologisk utglidning, ved at han selv og andre i ledersjiktet begynte å kopiere tradisjoner, metoder, ritualer og tilbedelsesformer fra de hedenske trosgruppene som levde omkring dem. Resultatet var at Herren ikke kunne beskytte og bevare dem fra verken naturkatastrofer eller fiender. De opplevde nedgangstider og tilbakegang. Når så den trofaste og lydige lederen kom til makten og inviterte folket til reformasjon, rev de ned avgudsbildene og statuene av falske guder og bestemte seg for å følge Gud og lyde Herrens lov. Da først opplevde de velsignelse og framgang. I samtlige av disse beretningene er reformasjon og vekkelse knyttet sammen. De begynte prosessen ved å velge å forholde seg til Guds vilje.Vekkelsen under Asa.
Da kong Abia døde, bestemte hans sønn Asa seg for å påvirke folket til å være lydige mot Gud. Det står at han gjorde det som var godt og rett i Herrens øyne. Hva var det? Jo, han hadde et kraftig oppgjør med sin forgjengers økumeniske tilpasning til trosretninger som ikke fulgte Guds vilje og hans lover. Asa ”fikk bort altrene og offerhaugene for de fremmede gudene, han brøt i stykker støttene og hogg nede Astarte-bildene. Han ba Juda om å søke Herren, fedrenes Gud, og holde loven og budene”, 2. Krøn. 14:1-4. Alle hedenske skikker og assosiasjoner ble luket ut av deres tilbedelse. De sluttet å kopiere de andre trossamfunnene som ikke trodde på og fulgte Guds vilje.De vendte tilbake til ”fedrenes” (pionerenes) tro og lære, som var den kunnskapen om Gud (teologi) som Herren opprinnelige hadde gitt dem å følge. Resultatet av denne reformasjonen var at riket hadde ro og Herren velsignet dem. Merk deg at fornyelsen besto av oppgjør med synd og ulydighet. Da kom Herren nær. De kunne ha samlet seg og bedt, sunget og lovprist mens de praktiserte de hedenske religionenes ritualer, men de ville ikke ha opplevd noen vekkelse og fornyelse før de var villige til å reformere sin gudstjeneste og sine liv etter Guds plan og vilje. De måtte ha et oppgjør med synd før Gud ble en del av deres daglige liv. Veien til vekkelse var å gjenoppdage, tro og leve etter det opprinnelige budskapet Herren hadde gitt sitt folk.
Vekkelsen under Josafat.
Da denne kongen kom til tronen, står det at ”Herren var med ham, fordi han vandret på de veier hans Far David hadde fulgt i sin første tid. Han søkte ikke Ba’alene, med søkte sin fars Gud. Han fulgte hans bud og gjorde ikke som Israel”… Josafat gjorde som Asa og motiverte folket til å gjeninnføre pioneren Davids lydighet mot Guds vilje. Han fikk også bort offerhaugene og Astarte-bildene i Juda”, 2. Krøn.17:3-6. Igjen var resultatet vekst og Guds ledelse og Herren ”trygget kongedømmet i hans hånd”, vers. 5. Merk deg igjen hva som ledet til denne fornyelsen. Det var en reformasjon tilbake til Guds vilje. Å reformere betyr å orientere seg på nytt, gjenvinne det tapte, gå tilbake til det opprinnelige og samtidig rydde vekk det nye, falske, hedenske og syndige liberale som var kommet i stedet for Herrens opprinnelige sannhet og vilje. Det finnes ingen annen oppskrift på sann og ekte vekkelse selv om vi nå lever i det nye testamentets tid.
Vekkelsen under Hiskia.
Hiskia ble leder etter at kong Akas døde. Om Akas står det at han ikke gjorde det som var rett i Herrens øyne, 2. Krøn. 28:1. Også han dro inn i tilbedelsen skikker som de andre religionene praktiserte. Det står også at ”Herren ville ydmyke Juda for Akas skyld”, vers 19. Kan du se hva som blir resultatet av ikke å lyde Herren og vandre etter hans bud? Da Hiskia ble leder, ”gjorde han det som var rett i Herrens øyne”, vers. 2. Han samlet alle prestene og ba dem omvende seg på nytt og sørge for at alle de hedenske skikkene og tradisjonene ble fjernet fra Guds hus. Guds velsignelser var blitt borte på grunn av den forrige lederens økumeniske tilpasninger, og ”derfor er Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Og han (Gud) har overgitt dem til mishandling, til ødeleggelse og til spott…” vers. 8. Prestene og folket tok imot appellen om reformasjon og vekkelse og de begynte å rense Herrens hus, vers. 15.16. Etter alt dette ble tilbedelsen i Guds hus utført etter Herrens vilje. De ryddet unna hedenske symboler, skikker og ritualer og valgte å følge Guds vilje. Også i dette tilfelle står det at den ekte vekkelsen (oppvåkningen til hva som var Guds vilje) ledet til lydighet mot Guds lov og påbud. ”De knuste billedstøttene og hogg Astarte-bildene i stykker og rev ned offerhaugene og altrene…,” kap. 31:1.Har du tenkt over hva som er dine personlige eller din menighets Astarte-bilder eller Ba-al statuer? Hvilke tradisjoner eller trospakker med ubibelsk innhold har noen over tid sneket inn i tro og lære og i gudstjenestens tilbedelse? Kanskje disse hedenske skikkene ble avvist av medlemmer i din menighet for en generasjon eller to tilbake, men er nå løftet inn av liberale ledere, for at ditt kirkesamfunn kunne bli akseptert av det økumeniske fellesskapet, akkurat som i gamle Israel? Hvis du vil oppleve vekkelse i din menighet, så vet du hvor denne fornyelsen må begynne. Det nytter ikke bare å samles og be om vekkelse uten at vi lytter til og tar imot budskapene Gud allerede har gitt i sitt Ord, slik at vi velger å være mottakere av kraft nettopp til reformasjon og endring. Fokus på vekkelse uten at vi forholder oss til og tar på alvor det lys om Guds vilje som vi allerede har mottatt, vil garantert lede til en falsk vekkelse slik Jesus selv beskriver i Matt. kap. 7:21-23.
Vekkelsen under Josia.
Også denne kongen kom til makten etter et frafall. Både kong Manasse og kong Amon hadde igjen drevet en økumenisk kampanje og dratt inn i tilbedelsen flere hedenske elementer. Den unge gutten Josia hadde mer klarsyn enn alle prestene som hadde latt seg påvirke av ugudelige ledere. Da han ble konge rev han ned offerhaugene og Astarte-bildene, Ba’al altrene og solstøttene oppå dem. Atten år etter at han ble konge, fant noen boken med Herrens lov og brakte den til kongen. En hel generasjon hadde mistet kunnskapen om de opprinnelige sannhetene Gud ville at hans folk skulle tro på, følge og leve etter. Den økumeniske prosessen hadde røvet fra folket innholdet i det egentlige budskapet fra Herren. Da Josia fikk lest opp for seg Guds sannheter som pionerene trodde og fulgte, ble han så fortvilet at han ”sønderrev sine klær”, 2. Krøn 34:19. Deretter samlet han hele folket fra både Juda og Jerusalem og leste opp for dem hva det sanne budskapet fra Gud egentlig var. De hadde rett og slett et oppgjør med falske babylonske dogmer som noen liberale elementer hadde klart å trekke inn i menighetene og påvirke folket til å tro på. De fleste i en ny generasjon var så forførte av sine prester, at de faktisk trodde at de hedenske teoriene og tradisjonene som var innlemmet i deres tilbedelse var Guds sannhet. Når de nå hørte det opprinnelige budskapet, ble de forferdet. Lederen og folket sluttet da et ny pakt med Gud, og de valgte å tro, lyde og leve rett. Denne reformasjonen ledet til vekkelse og fornyelse og Herren kunne igjen velsigne sitt folk.En feilslått vekkelse.
I Matt. 7:21-23. forteller Jesus oss om en gruppe troende som opplever en kraftig ”vekkelse”. De søker Jesus og ber mye og lenge om Åndens kraft slik at de kan oppleve Hans nærhet og erfare mirakler, under, tegn og mektige overnaturlige manifestasjoner. De har et veldig fokus nettopp på personen Jesus, på fellesskap og samvær og på bønn, og blir da også bønnhørt med overnaturlige profetiske åpenbaringer, kraftige mirakuløse gjerninger som også inkluderer utdrivelse av onde ånder. Dette må da beskrive en vekkelse på høyeste plan, skulle man tro. Likevel forteller Jesus dem at han aldri har kjent dem. Alt det mirakuløse, de overnaturlige manifestasjonene, de onde åndene som tilsynelatende forlot sin ofre, var ikke utført av Guds Ånd. Det er djevelen selv og hans falne engler (onde ånder) som svarer på deres inntrengende bønner i Jesu navn. Hvorfor? Hva er årsaken til et så gigantisk, snedig og forførende åndelig selvbedrag? Du kan ikke hevde at de ikke var oppriktige og at de ikke trodde at det var Jesus som forårsaket det de opplevde. De var ikke okkultister! De var troende, kristne mennesker som var fokusert på Jesus og den hellige ånds kraft og ledelse!Forklaringen Jesus selv gir er at disse troende søker vekkelse og fornyelse uten å reformere sine liv i samsvar med den kunnskap Bibelen tilbyr. De er rett og slett ikke villige til å lyde Herren og til å tro og gjøre det han ber dem om. Han ber dem ikke gjøre eller være noe i egen kraft, men han ber dem ville sannhet og rett, for deretter å ta imot guddommelig kraft til å leve og være. Han sier rett ut at de ikke gjør Guds vilje, vers 21. Jesus kan umulig komme med den anklagen hvis de ikke har noen kjennskap til hva Guds vilje er. Det ville være utrolig urettferdig, og Guds Sønn er rettferdig i all sin gjerning. Det betyr at de må ha lest i sine bibler hva som er Guds vilje. I vers 23 i dette kapitlet, definerer Jesus kjernen i forførelsen, ved å si at dette bedraget er mulig fordi de tror seg løst fra å skulle lyde Guds lov. (Ordet urett i dette verset er oversatt fra ordet lovløshet, det å mene seg løst fra innholdet i Guds lov.) Før Jesus minner dem på at de ikke har reformert sine liv, og sluttet å opponere mot Guds lov og sluttet å være likeglade med synd i sine liv, tror de at de opplever en sann vekkelse. Husk at det er Guds lov som definerer synden de må ha et oppgjør med, 1. Joh. 3:4, og det Ånden som gjør oppgjør og endring mulig.
Vekkelsen i den siste tid.
Karismatiske katolikker opplever for tiden det kirken definerer som en vekkelse. De ber, taler i det de kaller tunger, svaier i ekstase og faller til gulvet. Mange av bønnene ber de til Jesu mor og til helgener. Flere av kirkens helgener er de gamle romerske husgudene som er gitt nye navn. Statuene er ofte nøyaktig de samme. I denne vekkelsen blir de fornyet i katolsk tro, lære og de mange ritualene denne kirken har dratt inn fra hedenske religioner. Er dette en beskrivelse av sann vekkelse? Hvor er reformasjonen tilbake til budskapene i Guds Ord? Husk hva Jesus sa om dem som tilba, men som ikke gjorde Guds vilje. ”Vik bort fra meg dere som gjør urett”, Matt. 7: 23. Vi omtaler her et kirkesamfunn som skryter av å ha forandret og løsrevet seg fra vesentlige sannheter i Guds bud. Hva med mange protestantiske menigheter som opplever de samme emosjonelle ”vekkelsene” med tegn, under og mirakler – i Jesu navn, men det er ingen forkynnelse om oppgjør med synd og ulydighet. Det er bare et larmende hysteri og et fokus på mirakler, men det er ingen reformasjon tilbake til Guds Ord eller vilje til ved Jesu kraft å rense synd og ulydighet ut av livet. Er da dette en sann bibelsk vekkelse?
Vekkelse i våre egne liv.
Vi er igjen tilbake til påstanden at det er synd som skiller oss fra Jesu nærhet. Han elsker oss og vil aldri gi oss opp. Det er syndere han elsker og vil frelse, og det er nettopp fra syndens skyld og makt han frelser oss. Det var derfor han døde på korset. …”du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder”, Matt. 1:21. Men han kan ikke fylle oss med sin kraft og la oss oppleve dyp og ekte åndelig fornyelse hvis vi henger fast til våre yndlingssynder som han ønsker å frelse oss fra, eller kvier oss for å ha oppgjør med mennesker vi har syndet imot.Kan vi oppleve en ekte fornyelse hvis vi har valgt å tilpasse oss en lettvint, økumenisk, liberal og populær kristentro, hvor vi anser oss frelst alene ved å tro på den seier Jesus vant for to tusen år siden? Blir det fornyelse i våre åndelige liv hvis vi avstår fra å la ham ta bolig i oss og bli Herre i våre liv, slik at han kan gjenta denne seieren inni oss?
Er det mulig å skille vekkelse fra reformasjon? Vår forståelse av Guds Ord er at reformasjon og vekkelse alltid må gå hånd i hånd. Uten vilje til å slippe Jesus inn i hjerte og sinn, slik at han kommer med kraft til å lyde Herren og følge hans vilje og lov, kan vi ikke oppleve ekte vekkelse.
Det er derfor en appell om vekkelse alene, uten virkelig å forstå reformasjonens rolle, er en farlig åndelige fokusering, som garantert vil lede til en falsk vekkelse.
Tilbake:
Mens Vi Venter - Nr. 59 (19. årgang) 1/ 2011 Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no