I det han skriver om israelittene som kom ut av Egypt, sier Paulus i Hebreerbrevet 3,16 og 4,2-6 at evangeliet - det glade budskap, som han kaller det - først ble forkynt for dem. Jesus selv, da han etter oppstandelsen åpenbarte seg for to av disiplene på veien til Emmaus, begynte han fra Moses og alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham, Luk.24,27. Han sier også i v. 44;-"at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene."

Det er tydelig at Jesus - i Mose bøkene, fant en beskrivelse av alt det vesentlige knyttet til sin egen oppgave og funksjon. La oss se om det stemmer. Finner vi hele forsoningsplanen i Mose lov? Er frelsen beskrevet og der? Oppdager vi Jesu liv og død, tro, nåde, anger, tilgivelse, bønn, renselse for synd, hellig åndens gjerning, Guds ord, dommen, frelse, fortapelse og evig liv? Svaret er ja!

Vi påstår at det er vanskelig å ha en dyp forståelse av frelsesplanen, uten å kjenne til det Moses forkynner om forsoningen. Jesu gjerning i det Nye Testamentet er kun en oppfyllelse av den detaljerte frelsesplanen Gud gav Israel. Det er derfor Kristus selv sier at "alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov-."

Bli derfor med til det gamle Israel og opplev evangeliet:
 
 

TABERNAKLET

Folket har slått leir rundt tabernakelteltet. Det var Gud selv som bad Moses bygge dette mobile tempelet. Mens han var på Sinai fjellet og mottok de 10 bud, fikk han samtidig en nøyaktig beskrivelse av hvordan tabernaklet skulle bygges. Han skulle lage en mini-kopi av Guds sanne tabernakel som er i Himmelen. Det som skulle skje i tabernakel-teltet, var også en beskrivelse i symbolsk form av det Gud utfører i sitt himmelske tempel.
 
 

Det feilfrie dyret symboliserer offeret Gud en
gang i framtiden skal skaffe til veie - sin egen rene
og plettfrie sønn, Jesus Kristus.

Da Moses fikk se tegningen Gud viste ham, sa Herren: Se til at du gjør alt etter den-" (2. Mos. 25-27.  Se også kap. 30)
 
 

NÅR EN ISRAELITT BEGIKK LOVBRUDD

Prøv å se for deg en israelitt som har syndet mot sin nabo. Kanskje tok han noe som tilhørte den andre. Etter at Den Hellige Ånd har arbeidet med mannens samvittighet og overbevist ham om synden, angrer og erkjenner han feilgrepet ovenfor seg selv. Han forstår også at han må gjøre opp med naboen.

Etter å ha forberedt seg går ha til naboen og bekjenner, samtidig som han gir tilbake det han stjal.

Enten Den Hellige Ånd eller andre mennesker konfronterer ham med synden er målet og hensikten anger og bekjennelse, oppgjør og endring.
 

La oss anta at naboen tilgir. Da er vel alt i orden? Nei! Synd er langt mer alvorlig. All synd mot andre mennesker er også synd mot Gud. Synd er faktisk ikke definert på noen annen måte i bibelen enn å bryte Guds lov. (1.Joh.3,4)
Da Josef ble lokket til å ha sex med en gift kvinne, ba han om og fikk kraft til å motstå fristelsen. Han sa; Hvordan kan jeg gjøre en så ond gjerning og synde mot Gud." (l.Mos.39,9)

Oppgjøret med naboen hvor tilgivelse blir bedt om, og gitt, er bare begynnelsen til en forsoning. Gud vil nå vise mannen hvor grusom synd er. Han vil hjelpe ham til å hate sin synd, til å ønske aldri mer å synde ved både å forstå og ta imot seier over fristelse.

Forskriftene Gud hadde gitt, krever at mannen velger et offerdyr som er uten noen form for skader. Ofte et lam. Det feilfrie dyret symboliserer offeret Gud en gang i framtiden skal skaffe til veie - sin egen rene og plettfrie sønn, Jesus Kristus.

  Se mannen for deg, der han forbereder offerhandlingen. Selvfølgelig må han fortelle familien om sin synd. Barna får vite at det uskyldige lammet de er glad i- må dø. Og de vet at det er synden som gjør det nødvendig. Alle opplever sterkt at synd dreper. Mannen som syndet er dødsdømt men Gud har ordnet en utvei, slik at det uskyldige lammet må dø i hans sted. Løftet gitt i Edens Hage om at det skulle komme en som kunne knuse slangen (Satan), var kjent blant israelittene. Bedrøvet går familien mot tabernakelet. Kansje er det en dagsreise dit. Far leier lammet i et tau. Barna gråter. Alle som ser dem blir minnet om at opposisjon mot Guds lov koster liv. Syndens lønn er døden - tilgivelse er det dyreste som finnes. Det koster liv.

I tempelforgården må de vente. Andre israelitter som har syndet må også ofre. - Tiden har kommet for vår mann. Det er mulig at barna står ved inngangen av forgården og ser sin far gå bort til det store brennofferalteret. Presten venter. Kniven ligger ved siden av alteret. Det lille lammet følger tillitsfullt med. Tauet som lammet leies i festes til et av de fire hjørnekrokene på alteret. Ved lukten av blod som ved ofringene ble tømt på jorden ved alterets fot, blir lammet urolig. Mannen legger sine hender på dyrets hode og bekjenner igjen sin synd. Først erkjente han synden for seg selv. Deretter innrømmer han overfor naboen og ber om tilgivelse. Nå må han igjen bekjenne overfor Gud. Han må sette ord på synden. Eie og verbalisere den. Detaljene må fram. Gud prøver å få ham til å forstå at forsoning innebærer et full stendig oppgjør, en renselse og helbredelse.
 

SYNDENS LØNN ER DØDEN

Det finnes ingen lett forsoning. Helligdoms tjenestens symboler forteller at Gud selv må dø for at synderen skal leve. Holdningen som sier; "Nå glemmer vi dette nederlaget og konsentrerer oss om noe positivt," er uakseptabel for Gud. Skaperen kunne ikke ha sagt til Lucifcr:

Dette var en tabbe, la oss glemme det. Han kunne ikke ha sagt det til Adam og Eva heller. Synd kan ikke skjules og glemmes, den må gjøres opp, sones, renses ut og flernes. Synd dreper.

Men står det ikke i Bibelen at "Kjærligheten skjuler en mengde synder"? (1. Pet. 4.8.) Jo, men Guds ord lar deg ikke gjette hva det betyr. Svaret ligger i Jakobs brev 5,20 "den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde synder." Synd skjules ved at mennesker i Guds kraft endres så de ikke synder. Herren orker ikke lettvinthet i forhold til synd. (Jer.6,14)

La oss gå tilbake til israelitten. Etter å ha bekjent sin synd, må mannen ta kniven i sin egen hånd og drepe det uskyldige lammet. Dyret rykker til i krampe idet kniven stikkes inn, øynene vrenger seg av frykt og smerte, blodet spruter idet livet ebber ut. Hele seremonien er stygg, blodig, grusom, urettferdig, grotesk, avskyelig osv. Ja - og det er meningen. Synd er det verste som finnes.

Presten samler opp blod i en skål. Mens tårene rinner, med blod på hender og klær, reiser mannen seg og ser på det livløse dyret. Jeg skulle ligget der - død, tenker han  -  fordi jeg brøt Guds lov.

Han husker prestens undervisning om en uskyldig fra Gud som engang må dø for all synd. I tro ser han frem til det sanne offerlammet og ber en stille bønn om tilgivelse, renselse og kraft til ikke å synde mer. Hans tro på en kommende gjenløser og hans tro på styrke til ikke å synde igjen - tilgir synden. Hvis mannen ikke angrer eller ønsker å slutte å synde, vil han ikke blitt tilgitt. Offer uten karakterendring er motbydelig for Herren. (Jes.l,l 1-17)

Noen ganger må personen som ofrer, skjære opp dyret og rive ut alt synlig feil fra kjøtt og innvoller. Fettet som brennes på alteret symboliserer synden, som i Guds forsoningsplan må rives ut og brennes på Guds alter. Gud sier at brent fett lukter godt.

TILGITT

Mannen kan gå hjem nå, med løftet hode, tilgitt og ren.

Opplevelsen i tabernaklet gjør at han har en bønn på sine lepper; - Gud hjelp meg aldri mer å synde mot deg. Hjelp meg å hate synd. Kom å bo i mitt sinn med din Ånd slik at jeg ikke fristes til synd.

Israelittens historie slutter tilsynelatende her. Nå må da alt være i orden? Tilgivelse uten en endret karakter er en menneskelig oppfinnelse. Guds plan er annerledes.

INN I HELLIGDOMMEN

Hans synd ble overført til lammet når han bekjente den. Lammet døde og noe av blodet ble samlet i en skål. Etter at mannen har gått, bærer presten blodet inn i tabernaklets første rom, og sprinkler det foran teppet som leder inn til det andre rommet - Det Aller Helligste. Der ligger Guds Hellige lov som definerer mannens synd. For å komme til teppet mellom de to rommene, må presten gå forbi en lysestake, et bord med 12 brød og et røkelsesalter. De er alle symboler på Guds tilbud slik at mannen ikke behøver å synde mer. For det -og bare det er forsoningens hensikt.
 

LYSESTAKEN

Hvordan kan lyset hjelpe mannen til ikke å synde mer? Den Hellige Ånds veiledende lys viser hva synd er og gir kraft i sinnet til å si nei til fristelse. "Jeg er verdens lys ," sa Jesus, Joh.8,12 "Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket" Å følge Kristus leder bort fra syndens mørke.

Det er umulig å ha synd i hjertet når vi er i Guds lys, 1.Joh.2,9 for da styrer Den Hellige Ånd sinnet. Da blir han i oss og vii ham. "Hver den som blir i Ham", synder ikke. 1.Joh.3,6.

Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd...Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. l.Joh.3,9. Åndens lys bevarer fra fall ved å gi kraft og endret sinn. Den samme Ånd viser oss synd som må bekjennes og forteller oss hva synd er, slik at vi kan motta seierskraften. "Herren skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd» i .Kor.4,5. "Han hjelper oss til å se synden ved å gi oss opplyste øyne, "Efes.1,18. Lyset fra Herren refser synd. Joh.3,20 og Efes.5, 13.
 

Men ikke alle vil la Åndens lys påpeke synd de må angre, søke tilgivelse for og avstå fra; "Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde." Joh.3,19

Lyset symboliserer kraft til et endret liv, slik at vi kan bli Guds hellige folk. Derfor er vi kalt fra mørke til lys - til å bli et hellig folk, Guds eiendomsfolk. l.Pet.2,9.

DE TOLV BRØDENE

Hvordan kan de 12 brødene hjelpe mannen å  seire over synd?

Brødene symboliserer Guds ord og vilje som gir åndelig liv og næring. "Jeg er livets brød" sa Jesus, Joh.6,35. Brødet er levende ord fra Her rens munn, 5. Mos.8,3 og Man. 44. Da folket sukket lot Herren det regne brød fra himmelen, 2.Mos. 16,4. Om vi ønsker liv og kraft til å leve rent i en syndig verden, må vi "spise" brødet fra himmelen. Joh.6,33.

Om vi eter dette brødet, om vi slipper Kristus inn i tanker og holdninger ved den nye fødsel, lover Gud oss evig liv. 1.Joh.6,51. En slik mirakuløs endring av karakteren er den eneste veien til Guds rike. Kristus er "brødet". Han må "spises", og gjør at den syndige naturen mister sin kraft i oss. Vil du si som disiplene; Herre gi oss alltid dette brød"? Joh.6,34.

HVA MED RØKELSESKARET ?

Kan røkelseskaret hindre at mannen faller i synd? Røkelsen symboliserer både hans bønner og Kristi fortjeneste i himmelens helligdom. Åp.5,8 og 8,3-4.

Et inderlig, oppriktig og vedvarende bønneliv åpner for himmelens kraft til seier over synd.

"Våk og be", sa Jesus - 'for at dere ikke må komme i fristelse". Matt.26,41. Han ba oss også be - - "led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde ". Matt.6,13.

Et svakt menneske i bønn til Gud bringer himmelens kraft inn i livet. Bønn gjør Guds rustning tilgjengelig. Med den på kan vi "holde stand mot djevelens listige angrep". Efes.6,1l. Da er Satan hjelpeløs, og han kan ikke lede til fall.
For "- alle den ondes brennende piler slukkes". Efes.6,11.

Ja Gud har gjort alt for at mannen vi omtaler, skal motta det som er nødvendig for ikke å måtte gjenta sin synd.
 

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT

Foran teppet som skjuler Guds lov i tabernaklets Aller Helligste, sprinkles blodet fra offerdyret. På en symbolsk måte har mannens synd blitt ført inn i helligdommen gjennom blodet. Han fikk tilgivelse for sin synd, men om han ikke velger å ta imot Guds hjelp og kraft til en endret karakter som hater synd, vil han selvfølgelig synde igjen og igjen og igjen. Gud tilbyr kraft gjennom Ånden (lyset), Kristus og hans ord (brødet) og bønnen (røkelsen), men mannen må velge å ta imot og leve i tilbudet.

Han må velge å kjempe troens kamp mot synd som er en konfrontasjon "like til blodet" Heb.12,4. Gud gir kraften og mennesket må ville og velge kontinuerlig overgivelse. den endrede karakteren Gud tilbyr når Ånden er Herre i livet og styrer holdninger, tanker, følelser og adferd - har ingenting med lov gjerninger å gjøre. Lovgjerninger er bibelens uttrykk for det å prøve å leve rett uten å være født på ny. Åndens frukter og et hellig liv er resultatet av den nye fødselen. Glem ikke at både i det gamle og nye testamentet kunne Guds folk leve i den nye pakt hvis han var overgitt til Gud og lot Ånden skrive loven i hjertet, (sinnet). Den nye pakts erfaring gjør alltid at mennesker lyder Gud fordi karakteren da er endret i samsvar med Guds lov. Hvis et menneske forlater tilgivelsesforholdet, ignorerer tilbudet, seierskraften og karakterendringen symbolisert i tabernaklets første avdeling (Det helligste) og derfor igjen gjør urett og synd, vil "alle de rettferdige gjerninger han har gjort være glemt han skal da dø fordi han har vist seg troløs og syndet". Esek. 18,24.

Dette betyr at tilgivelse gis på betingelser. Ja selvfølgelig! Det er ikke slik at Gud tvinges til å frelse en person som engang ble tilgitt, men senere forlater Gud. En vurdering eller undersøkelse må finne sted for å se om person- en har tatt tilbake sin synd ved å forlate det nye fødsels forholdet.

UNDERSØKELSEN

En gang i året - på den store for soningsdagen - foregikk denne undersøkelsen. Da ble tabernaklet symbolsk renset for synden som var overført til den. Samtidig måtte hele Israelsfolket ransake seg selv for å være sikre på at all synd var angret, ofret for, tilgitt og avstått fra.

Dette var dommens dag for folket. De som ikke da var rene, ble utelukket fra fellesskapet. Ett år i den jødiske tempeltjenesten, symboliserer denne verden fra skapelsen til Jesu gjenkomst. Den siste dagen - forsoningsdagen eller dommens dag, representerer endetiden da Gud undersøker hvem som er beredt til å bli frelst ved at de har latt Gud endre sinn og karakter. De som ikke tok imot tilbudet må bære sin egen synd.

Frelsesplanen går ut på å skille synden fra synderen. Gud har gjort alt for at det skal være mulig.

I sannhet hadde Jesus rett da han sa at det var skrevet om ham og hans misjon i Mose lov.