Det svenske jubelår har sin bakgrunn i at det er 400 år siden den svenske kirken ble et evangelisk-Luthersk samfunn. Hen sikten med jubelåret er å få flere svensker til å bekjenne den kristne tro.

3500 innbudte deltakere var med i den avsluttende økumeniske Gudstjenesten i Uppsala.

I en økumenisk uttalelse under tegnet av bl.a. den svenske erkebiskopen Gunnar Weman, Finlands erkebiskop John Wikstrøm, patriarken Barthelomeus av Konstatinopel og pavens utenriksminister Cassidy, gis kirken fire oppgaver; Å verne om Guds skapelse, arbeide for fred og rettferdighet, virkeliggjøre kirkens synlige enhet i tro, vitnesbyrd og liv.

Regnskoger, utslipp, forsurning, rasemotsetninger, flyktninger, nedrustning, gjeld og arbeidsløshet var ikke bekjennelsesspørsmål ved Uppsala-møtet i 1593. I dag utfordrer de oss til en samlende oversettelse av hva Guds kjærlighet er.

Talen ved jubelmøtet hadde den økumeniske patriarken og katolske kardinal Cassidy. Emnet var enhet.

Lânstidningen 23.8.93
 
 

DAGENS HENDELSER I PROFETIENS LYS

Ungarn liksom Polen er meget katolskdominert. Ungarn har vært under kommunismen i mer enn 40 år og denne generasjon fikk ikke lært å tro på Gud. Da kommunismen falt, forespurte den daværende statsminister, paven om han ville komme til Ungarn og undervise folket i kristendommen. Dette har fått som følger at paven har organisert den katolske kirke inn i regjeringen på den måten at han har bedt regjeringen å stemme på det partiet som har den katolske lære i sitt program.

Dette parti står nå for alt ansvar i oppvekst og undervisning og den katolske kirke får derved sin innflytelse forsterket. Dette har fått som følge at den katolske kirke vokser og spesiellt de mindre trossamfunn stagnerer og etter hvert dør ut. Den katolske kirke vil vokse, men samtidig begrense andre religionsutøvere gjennom å bestemme at bare de kirker som har mer enn 10000 medlemmer får fortsette sin virksomhet....

Også stormaktene kjemper for å beholde sin makt, men det blir USA som vinner og vil gi sin makt til pavekirken som profetien sier. Slik jeg forstår må EU etablere seg slik at den katolske kirke kommer til makten i Europa. Og hvordan skulle USA få sin innflytelse gjennom paven i Europa om ikke gjennom en stormakt som EU? For det står i Åp. 17,8 at de skal undre seg, når de får se dyret, som har vært og som skal komme igjen. Jeg tror EU må komme for at profetien skal gå i oppfyllelse, og det skal bli slutt på alt ondt, og Jesus skal komme tilbake for å hente sine. Verden går en forferdelig tragedie i møte, men Guds trofaste barn går en herlig evighet i møte. Lykkelig er den som har alt sitt oppgjort med Jesus og er på hans side når ilden treffer jorden. Amen.

Bengt Sohideland, Sverige.

Den ungarske regjering har nå offisielt søkt om medlemskap i EU. (MVV)
 

I MVV nr 6 inkluderte vi en billedkavalkade vedrørende det okkulte og samtidig ka tolske fingertegnet.

Fra en dansk leser har vi mottatt et sitat fra Ellen G. White, sitert fra letter 81a Des.20 1897 hvor hun påpeker sin skuffelse over redaktøren som tillot omtalte katolske symbolikk å bli benyttet i hennes bøker.

"Jeg ønsker å formidle at jeg er svært skuffet over illustrasjonene benyttet i boken Slektenes håp. Jeg antar at bror "A" selv aksepterer disse bildene og at han har mistet sin vurderingsevne, men du kan ikke forvente at jeg skal være tilfreds med dem. Se kritisk på disse bildene, og du må erkjenne at de er produsert av katolske kunstnere. Maria har en manns ansikt og bildene av Kristus med to fingre synlig, mens de andre fingrene er lukket, er et tydelig katolsk tegn og jeg protesterer mot det"
 
 

En av våre lesere ringte hele dette sitatet inn til oss:

"LYKKELIGE ER DE SOM STIFTER FRED, FOR DE SKAL KALLES GUDS BARN"

Ja, for slik skal det oversettes. "Fredsommelige" er for svakt, for passivt. I grunnspråket står det "gjør fred". Disse menneskene tåler ikke å ligge i krig med andre mennesker. De må ut av hele den forbannelsens tredemølle som heter "øye for øye, tann for tann". De har forstått at løsningen på fiendskapets problem mellom menneskene er kjærligheten. De må kjærligheten, vil kjærligheten og våger kjærligheten. Det var en slik fredsstifter Jesus selv ble. Ved sin kjærlighet blev han først og fremst fredsstifter mellom mennesket og Gud, men ved den samme kjærligheten blev han også den mest virksomme fredsstifter mellom mennesker innbyrdes som verden har sett.

Lykkelig de som er slik!

Og her er evangeliet: Er du slik, er du slik i hjerte og er du slik i handling så har du det høyeste navn som det er mulig for et menneske å få i denne verden: Guds barn, Guds menneske. Ja, for da ligner du Gud selv, som et barn ligner sin far. Gud er jo selv fredens Gud. Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden.

Men så kommer en merkelig kjensgjerning; Vi skulle trodd at dette fredens menneske også fikk lov til å leve i fred i denne verden, men slik er det såvisst ikke. Forfølgelsens mulighet svever tvertom over dette menneskes hode. Allerede profetene som bare forkynte noe av dette menneske ble forfulgt. Og ingen er blitt behandlet verre av mennesker enn Jesus, han som fullt ut levet dette menneske. I forveien kan også Jesus si til sine disipler at det vil komme til å gå likedan med dem. Hvorfor?

Jo, for dette menneske skal ikke bare leve det gode, men han skal også avsløre det onde.

Samtidig som en Jesu disippel selv skal være "fattig i ånden", skal han også rope ve over hovmodet.

- Han skal selv være mild, men han skal også rope vé over tyranniet

- Han skal selv hungre og tørste etter rettferdighet, men han skal også rope vè over utretten.

- Han skal selv være barmhjertig, men han skal også rope vè over ubarmhjertigheten.

- Han skal selv være ren av hjertet, men han skal selv rope vè over alt egoistisk hykleri.

- Han skal selv være fredsstifter, men han skal rope vè over krigen.

Ganske visst har han ingen ting med å dømme den onde, men han skal fordømme alt det onde.

Men se alt dette betyr strid. Den samme Jesus som har sagt "lykkelig er de som stifter fred" han har også sagt: "Tror dere jeg er kommet for å sende fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men strid!" og disse to ordene strider ikke mot hverandre. For ved sine vè-rop over alt dette truer Jesu disippel urgamle primitive instinkter som til og med er pyntet med hellighetens glorie, som er trygget av templer og institusjoner, rotfestet i årtusengamle tradisjoner og bevoktet av nidkjære våpendragere. Rør ved noe av dette og hele hundekoblet er løs! En underlig broket hær stables på benene der hvor det sanne menneske vil bryte igjennom. Selv ropet "gi oss Bamabas fri" kan lyde da. Fariseeren, sadukeeren og landshøvdingen som ellers er fiender, befinner seg straks på felles front. Alle disse som i Guds kongedømme instinktivt aner en fiende av sitt eget pavedømme. Og så løfter da alle disse kreftene det eneste våpen de har, nemlig forfølgelsen. Og det gjør de med så meget større hell som de vet at de kan øve vold uten at det blir øvet vold igjen. Fengslet eller korset blir resultatet.

Men selv her: Lykkelige de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for deres er himmelens kongedømme! Ja, nettopp her stiger evangeliets jubel mot sitt høyeste:

Gled og fryd dere, for stor er lønnen i himmelen!

Fra Jesu Bergpreken til mennesker idag. Einar Edwin.

Aschehoug forlag 1949.
 
 

Hentet fra Biblical Studies Institute (Her oversatt fra svensk)

En samtale mellom sykehusprest,A, og en katolsk prest, B, høyt aktet i sin kirke, uteksaminert fra det katolske jesuittuniversitet i Vatikanet og med framstående kunnskaper i religion og kirkehistorie.

Denne spesielle samtalen handlet om den karismatiske bevegelsen og Ellen White (se s.). Det begynte på følgende måte..

Prest B gikk langs korridoren etter å ha besøkt sine pasienter. Jeg gikk ved siden av han og la armen min rundt han og sa: "Hva tror den gamle kirken om den karismatiske bevegelsen?" Han svarte mens han gikk fremover: "Vi tror at det er denne bevegelsen som kommer til å føre alle kirker, protestantiske og katolske, sammen i en stor enhet. Paven har valgt ut 20 prester, jeg er en av dem, for å undersøke opprinnelsen til disse psykiske fenomen som helbredelse, profetiens gave, tungetalen osv." "Finnes det støtte for disse fenomen i Bibelen" spurte jeg. Han stoppet, vendte seg mot meg og sa:

"Din kirke burde ha vært leder for den karismatiske bevegelsen". Jeg svarte; "hvorfor det?" Han sa:

"Fordi dere har innenfor deres samfunn en person som når opp til alle de kjennetegn som Bibelen lærer angående helbredelse og profetiens gave." "Og hvem er det?" Han svarte: "E.G.White. Vår komite har undersøkt alle hennes publiserte skrifter.

Han understreket at mormonere, pinsevenner, Jean Dixon og alle andre ikke er inspirert i følge Bibelen. E.G.White er den eneste. Hvis syvendedagsadventistene ville følge hennes undervisning, ville de utføre underverk, helbrede syke og undervise på andre tungemål. Jeg var utpekt til å undersøke hva dere kaller konfliktserien og det har jeg gjort. Jeg har lest disse fem bøker linje for linje, ord for ord, og sammenlignet den ene bok med den andre. De øvrige i komiteen har gjort det samme med de andre av hennes publikasjoner. Komiteen har enstemmig kommet fram til at E.G.White er den eneste som oppfyller alle kjennetegn på bibelsk inspirasjon.

"Hva tror du om boken Mot historiens klimaks" spurte jeg. Han fortsatte: "Jeg har lest den tre ganger og enden kommer til å bli presis som boken forutsier. Hele verden kommer til å bli forent i den karismatiske bevegelsen utenom de som tar imot og følger det bibelinspirerte lederskapet gitt av E.G.White. Protestantismen og katolisismen kommer til å forenes i den karismatiske bevegelsen. E.G.White kaller det spiritualisme. De andre, som blir få, kommer til å følge E.G.Whites under syvendedagssabbatens segl. Bare to grupper kommer til å eksistere. Jeg grep hans arm, så ham rett inn i øynene og spurte: "og hvilken gruppe kommer du til å tilhøre?" Han slo blikket ned og svarte med skjelvende røst; "Jeg håper jeg kommer til å tilhøre den rette gruppen. Du er den første som jeg fritt har våget å diskutere disse ting med. Dersom du forteller om denne samtalen til andre, nevn da ikke mitt navn for mitt liv kan være i fare! Takk for at du ville høre på meg." Han snudde og gikk hurtig sin veg.

Vi hadde flere diskusjoner, men han ville aldri argumentere og vise et standpunkt. Vi har med tiden blitt gode venner og vennskapet består fremdeles. Jeg ber i lønnkammeret hver dag om at han skal velge Kristus og den rette veien.

For videre informasjon: LLT Productions P.O.Box 205 Angwin CA 94508 USA