Pappa er ute og går med gutten sin. Farten er tilpasset
minstemann, som tillitsfullt lar sin svake lille barnehånd forsvinne
i pappas kraftige neve.
Forsiktig leder far barnet sin forbi sølepytter,
hull og steiner. Vandringen er trygg når de går sammen. Styrken
og erfaringen tilhører den voksne, men så lenge deres hender
møtes, er den samme styrken tilgjengelig for barnet.
Deretter fortetter vandringen. Må han falle den
lille gutten? Alene uten pappas hånd, ja! med sin hånd i pappas,
nei!
Hvor er det fars styrke utrykker seg, oppleves, har sitt nedslagsfelt, erfares, sees, kjennes, gjør seg gjeldende og gir resultater? I og gjennom den lille gutten. Hvis gutten ofte glemmer oppskriften på en trygg spasertur, ofte glemmer hvorfor han falt, blir det mye reprise. Definerer da guttens vonde opplevelser fars tilbud? Nei. Barnet negative erfaringer forklarer hans lyst til å klare seg selv. Tilbudet defineres av fars styrke og vilje til å hjelpe gutten til ikke å falle. "Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt i seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg". (Joh. 15,4) "Av dette kjenner blir i ham og han at an har gitt oss av sin ånd". (l.Joh.4,13) "Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud". (1.Joh. 3,9). |
Mens Vi Venter - nr. 7 - mai 1994 |