Alle kristne må selvfølgelig avvise perfeksjonisme og alle kristne må like selvfølgelig tro på og søke kristen fullkommenhet, for uten den blir ingen frelst. Noen sier vår fullkommenhet er "i Kristus" eller i den seier han vant i sitt eget liv. "I Kristus" betyr ikke - ute av meg, i ham, et sted hvor han men ikke jeg er. Alt Kristus tilbyr oss mennesker - i frelsessammenheng - er knyttet til Kristus selv. Derfor må han komme inn i mitt liv før det han har med seg kan bli mitt. Frelsen kan ikke være i mitt hjerte og sinn hvis frelseren er utenfor. Jeg kan med andre ord, ikke være i ham hvis han ikke er i meg. Det er grunnen til at en juridisk erklært frelse eller rettferdighet, uten en iboende Kristus, representerer et falsk evangelium. Det ville faktisk blitt en frelse uten den nye fødsel, og Guds ord gir ingen plass til det. I forholdet mellom et menneske og Gud, er det ingen tilgivelse uten endring hvor Åndens frukter kommer til syne.

Guds ord tilbyr den troende en dramatisk og overnaturlig endring av tanker, holdninger og motiver gjennom den Hellige Ånd. Endringsprosessen er kalt den nye fødsel. Når Guds Ånd tas imot og forblir den kontrollerende faktor i livet gjennom vedvarende overgivelse, vil menneskets syndige natur bli lagt død og overstyrt av Helligånden. Vi synder når vi gir etter for den syndige naturen. Den nye fødselen - som er selve definisjonen i Guds ord på det å være en kristen - bringer nettopp Ånden inn i livet, slik at den syndige naturen holdes nede. En perfeksjonist i kristen sammenheng, prøver å la være å synde uten å være født på ny. En slik person forsøker derfor med menneskelig styrke, å holde den syndige naturen i sjakk. Tro meg, det lar seg ikke gjøre. Og siden perfeksjonisten snart finner ut at det er umulig, blir bedømmelsen av syndig/rettferdig alltid en ytre og formell vurdering. Det synlige er lettere å kontrollere enn det indre. Holdninger, tanker og følelser lar seg ikke samstemme med Guds vilje uten Åndens kraft i den nye fødsel. Derfor vil perfeksjonisten - i hvertfall i sin egen psyke - makte å ignorere sin egen indre synd, bare fasaden er akseptabel.

Noen av fariseerne på Jesu tid, både hatet og gjorde forskjell på folk, begjærte andres eiendeler, var stolte, stjal og løy - men "trodde" seg rettskafne på grunn av arv og ytre rituell nøyaktighet.

Kristen fullkommenhet har å gjøre med i tro og motta tilgivelse for angret og bekjent synd og i tro og motta kraft til avståelse fra synd Guds Ånd påpeker og gjør bevisst. Både tilgivelsen og avståelsen er Guds gjerning utført av hans kraft i respons til menneskets valg og aktive samarbeid.

Men hva med røveren på korset, sier noen. Han ble da tilgitt og lovet evig liv, uten endring av liv og karakter. Han døde den dagen og kunne ikke vise det nye livets frukt. Om vi - som et hypotetisk tankeeksperiment - antar at røveren i siste øyeblikk ble benådet. En romersk soldat kommer løpende med en benådnings papyrus, og den stakkars mannen hentes ned fra korset. La oss også anta at han 3 måneder senere var tilbake i det gamle miljøet - og igjen var røver. Ville da Kristus si, du skal være med meg til Paradis ? Da røveren rett før han døde, tok imot Kristus som sin personlige Frelser - ble han født på ny og tok samtidig imot Den Hellige Ånd i sitt indre. Han

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Matt. 7,3

ble tilgitt og Guds Ånd ble Herre i livet. Så lenge han ble i den nye fødsel erfaringen og daglig lot ånden styre, var Helligåndens endrende kraft synlig. Kristus kom inn i hans sinn med tilgivelse for all synd og kraft som gjorde at han ikke lenger ønsket å være røver. Med Kristus kom tilgivelse og endret karakter samtidig.

Den Hellige Ånd har som oppgave å overbevise om synd (Joh. 16,8), slik at den kan angres og tilgis, samtidig gir ånden kraft til seier over fristelser som leder til synd. Siden vår syndige natur gjør at vi fristes fordi denne naturen har lyst til synd, gir Helligånden seier ved at denne naturen og lysten knyttet til den, mister sin styrke og appell. Gjennom vedvarende overgivelse til Kristus, vil derfor det som før var attraktivt på grunn av den syndige naturen, ikke lenger oppleves attraktivt. Det har liten hensikt å være kristen uten å ha som mål å bli frelst og få være med Kristus til himmelen. Ingen kommer dit uten å være født påny. (Joh.3 ,3)

Denne mirakuløse voksne "fødselen" setter den gamle og syndige naturen ut av spill. Å være født påny idag, men ikke neste uke eller neste år, blir meningsløst. Guds ord gjør det klart at denne overgivelsen selvfølgelig ikke er en engangs handling, men må foregå hele tiden. (Esek.18,24 og 2.Pet.2,20) Kristus gir fantastiske løfter om guddommelig kraft slik at vi (med vår syndige natur), kan "få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten." (2.Pet.1,4) Hvis vi oppdager at vi ikke har fått del i denne guddommelige naturen som loves, men fortsatt har en aktiv syndig natur som Guds Ånd ikke har Herredømme over, hva skal vi gjøre da ? Skal vi lage oss en teologi som lover frelse i og med og mens den syndige naturen krever sitt ? Skal vi fortelle hverandre at vi sikkert blir frelst allikevel, selv om vi ikke har fått del i den nye fødselens guddommelige natur ? Skal vi si at Guds tilbud til oss ikke tilsvarer mer enn det vi hittil har erfart ? Eller skal vi bli enige om at vi ikke må vente med å finne veien til en ny fødsel.

I 2.Peter kap. 1, nevner Peter konsekvensene av den nye fødsel - og sier i vers 9, at ; "den som ikke har disse ting, han er nærsynt og blind - og har glemt renselsen fra gamle synder". Mener Peter bare tilgivelse når han sier "renselse fra gamle synder"? Nei! Han har nettopp beskrevet et endret liv på grunn av at synden er avstått fra. Vær ivrige - formaner han - "etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast ! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble." (v. 10) Og hva leder det oss til ? Det neste verset gir svaret, "for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike." Peter forteller her at frelse fra fristelse, kraft til ikke å snuble, den nye fødsel som gir oss del i guddommelig natur og setter den syndige naturen ute av spill - er vår garanti for evig liv.

Tenk deg en stormfull dag på sjøen. En voldsom bølge kaster deg over bord, men en sterk arm trekker deg opp igjen og redder ditt liv. Tilbake i båten slipper hånden taket og neste bølge sender deg igjen til havs. Atter engang er hånden der. Slik fortsetter det. Selv svake, begrensede mennesker vil etter hvert lure på om noe kan gjøres med elendigheten. En mulighet er å be den sterke redningsmannen ikke slippe taket selv når du er i båten, slik at neste bølge ikke kaster deg på havet. Når Jesus hjelper gjør han det slik at det hjelper.

I 1.Kor.3,2, sier Paulus at kristne som gir etter for den syndige naturen ("for det er jo fremdeles deres egen natur som rår i dere") er som små babyer og kan ikke motta fast føde. Det er vondt å høre forkynnelse og lese artikler i kristne blader, som uttrykker at dette babystadiet, er den modne og fullkomne kristne tilstand.

Når dere synder i holdning og handling, "er dere ikke da mennesker med samme natur som alle andre ", sier Paulus. (v.3) Men alle har jo en syndig natur. Nettopp ! Uten å være født på ny, rår den i oss. Når vi er og forblir født på ny - rår den ikke i oss - sier apostelen. Hvis vi er i Kristus, er vi nye skapninger. Det gamle (den syndige naturens dominans ) er borte, se det nye (livet styrt av den Hellige Ånd slik at fristelser overvinnes) er blitt til. Og Paulus legger til at denne totale forandringen hvor den syndige naturen blir taus og seier ved Guds kraft erfares - ER AV GUD. (2.Kor. 5,18)

Det er ufattelig at noen våger å kalle et liv i seier over fristelse for perfeksjonisme, fariseisme og legalisme. For en grusom anklage å kaste i Frelserens ansikt. Slike sier til Kristus ; Du kan ikke være Herre i mitt liv. Satan har større makt enn du. Du har ikke noe tilbud som når mitt indre liv. Min syndige natur må være Herre. Du kan ikke endre min karakter. Du kan ikke påvirke min lyst til synd.

Mener ikke Paulus noe med uttalelsen; "Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg"? (Gal 2,20) I samme brev leser vi at; "den onde naturen står Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger i strid." Hva er utfallet? Hvem vinner? 50% hver? Uten å leve i den nye fødsel, vinner den syndige naturen 100%. Født på ny  - med Ånden i
 

sinnet vinner Helligånden 100%. Mange kristne i dag sier at den syndige naturen er sterk nok til daglig å gi deg nederlag og at Guds Ånd er svak nok til alltid å la det skje. Kan du lage en liste over synder Gud ikke kan gi deg seier over? Paulus ramser i dette kapittelet opp alle tenkelige synder som kommer av at den onde og syndige naturen får bestemme. Deretter nevner han en lang liste av åndens frukter og konkluderer med påstanden ; "De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster." (Gal. 5,24)

Budskapet og løftene fra Gud er tydelige : "Dere skal ikke lenger leve som før, men legge av det gamle mennesket, som blir ødelagt av de forførende lystene. Dere må bli fornyet i sjel og sinn, og kle dere i det nye mennesket, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten." (Ef 4,22-23) Det er ingen tvil om at Gud tilbyr oss
 
 
 

beskyttelse mot djevelens lumske angrep. (Ef. 6,12) Han lover å stille oss fram for seg i hellighet - uten feil og uangripelige. (Kol. 1,22) Prøver du å fortelle Gud at han tar feil?

Når kristne sier at de tror Gud er allmektig - og de samtidig sier at vi ikke kan vinne seier over all synd, er det åpenbart at de ikke involverer Guds allmakt i menneskets seier over synd. Da er det bare menneskets styrke tilbake. Det er perfeksjonisme.

· Er det ikke sant at vi med Kristus kan dø bort fra grunnkreftene i verden? (Kol. 2,20)

· Sier ikke Guds ord at synden ikke lenger behøver å herske i våre liv? (Rom. 6,14)

· Mener ikke Gud alvor med ordene "La da det jordiske i dere dø -" (Kol. 3,5)

· Er "bli forvandlet ved at deres sinn fornyes -" bare en intetsigende frase? (Rom. 12,2 og Ef. 4,23)

· Er det en spøk når det står; "Dere har lagt av dere det gamle  mennesket og dets gjerninger og kledd dere i det nye mennesket, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde -"9 (Kol. 3,10)

· Går det virkelig an å bli gjort fri fra synden? (Rom. 6,18)

· Kan vi ta på alvor at vi ikke lenger behøver å domineres av den syndige naturen? (Rom. 6,5)

· Dreper virkelig Ånden kjødets syndige gjerninger? (Rom. 8,13)

· Må vi ignorere appellen ; "For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv."? (1 .Tess. 4,7)
· Mener virkelig Paulus at vi ikke er i den syndige natur så lenge Guds Ånd bor i oss? (Rom. 8,9)
· Har vi virkelig lov til å ta imot løftet om at på samme måte som Kristus holdt dom over synden og seiret da han kom i vår natur, kan han gjenta bragden i oss når vi lar oss føde påny ? (l.Tess. 5,23- 24 og Rom. 8,3-4)

Tror du at Kristus er trofast - å stole på - å ha tillit til, når han lover å gjøre deg ren,jahellig - helt igjennom ? (Rom. 8,23)

Å tro er å tro på det Kristus er, gjorde, gjør og vil gjøre for og i deg. Du kan ikke si at du tror på Kristus, uten å tro løftene vi har inkludert i denne artikkelen. Å tro på Kristus er å inkludere troen på hans kraft til å gjøre deg til en ny skapning her og nå, slik at din syndige natur dør og forblir død ved en vedvarende ny fødsel erfaring. Si nei til perfeksjonisme, men ja til kristen fullkommenhet, for i den og bare i den - er selve frelsen definert. Å bli født på ny er den eneste vei til Guds rike.