De undersøkte først profetien om de 2300 dager og fant ugjendrivelige bevis for at de begynte i 457 f. Kr. og endte i 1844 etter Kr. En av oldtidens historikere, Ptolemeus, hadde laget en oversikt over kongerekkene i oldtiden med nøyaktig angivelse av den tid hver enkelt konge hadde regjert og i tillegg omtalt ca. 20 solformørkelser og tidfestet disse til de respektive kongers regjeringsår. Og astronomene hadde regnet ut at hans opptegnelser stemte overens med deres observasjoner. Derfor var utgangspunktet for de 70 uker som er første del av de 2300 dager, kong Artaxerxes 7.år, uangripelig. Dessuten stemte profetien om Jesu fremtreden og død ved slutten av de 70 uker til fullkommenhet.
 
 

Alle mennesker livsregnskap finnes i himmelens bøker

Da de ikke kunne finne noen feil ved utregningen av de 2300 dager, vendte de sin oppmerksomhet mot helligdommen. De var av den gjengse oppfatningen at helligdommen var jorden, eller en del av den, og at den skulle renses med ild ved Jesu komme. I hebreerbrevet fant de at det er en helligdom i himmelen som den jordiske var en kopi av. I Joh.Åpenbaring er helligdommen i himmelen nevnt flere ganger, men det hadde ingen vært oppmerksom på. Men hvorfor er det nødvendig å rense en himmelsk helligdom? Det er det som ligger i verset, Dan 8,14. I Hebr.9,23 sies det: Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting renses ved dette (blod av okser og bukker); men de himmelske ting ved bedre offer enn disse (Jesu blod). Hebreerbrevet ledet altså tanken til den jordiske helligdom og der fant de løsningen på helligdommens renselse.

Syndens vei gjennom helligdommen

Synderen kom til helligdommen med sitt offer, han skule legge sine hender på offerdyrets hode og derved overføre sin synd til offeret og så skulle han ta offerets liv. Dette skulle vise at han erkjente sin delaktighet i skylden for den kommende frelsers død. Den tjenestegjørende presten tok så blodet og strøk noe av det på brennofferalterets horn og tømte resten ut ved alterets fot. Alteret representerte korset. Nå var synden fjernet fra synderen, han hadde fått tilgivelse, men synden hadde ikke opphørt å eksistere. Den var overført til alteret (korset), som var det sted forsoningen begynte. Dessuten skulle presten spise av offerkjøttet og på den måten påta seg synden og bære den inn i helligdommen. Ved offer for en prest eller for hele menigheten skulle blodet bæres inn i helligdommen og presten skulle stenke blod syv ganger foran forhenget som skjulte arken med lovens tavler, han skulle også stryke blod på hornene til røkofferalteret som sto i det hellige. Resten av blodet skulle tømmes ut ved brennofferalterets fot. Disse seremonier skulle vise at synden var fjernet fra synderen, presten og menigheten. Men synden var ikke utslettet, den ble oppbevart i helligdommen.

Forsoningsdagen

På den dag som kalles den store forsoningsdagen og som er beskrevet i 3.Mos.16.kap. skulle helligdommen renses. De synder som i årets løp var samlet i helligdommen skulle fjernes. Dette foregikk ifølge 16.kap. på følgende måte: Aron, ypperstepresten, var den eneste som hadde lov til å gå inn i det Aller helligste, men bare en gang i året, på den store forsoningsdag. Han skulle foreta en spesiell renselse av seg selv og deretter bringe et offer for seg selv og sin familie, for at han i fullkommen renhet kunne bringe det offer som symboliserte Guds Sønns offer. Israels menighet skulle fremstille to geitebukker som det skulle trekkes lodd om, en for Herren og en for Asasel. Bukken for Herren ble slaktet og Aron skulle bære blodet inn i det Allerhelligste og stenke blod 7 ganger på og foran nådestolen. Før han utførte denne seremoni måtte han brenne røkelse så røkelsesskyen tilslørte Guds herlighet, ellers ville han ikke overleve. Når han var ferdig i det Allerhelligste gikk han ut i det hellige, der han skulle stryke blod på hornene til røkofferalteret og så gikk han ut til brennofferalteret der han skulle stryke blod på hornene og sprenge blod på selve alteret. Ved disse seremonier gjorde han soning for helligdommen og fjernet alle de synder som var oppbevart der. Når dette var utført ble bukken for Asasel ført frem og Aron skulle legge begge sine hender på bukkens hode og bekjenne over den alle israels barns synder og misgjerninger. Så ble bukken som nå bar alle Israels barns synder på seg, sendt ut i ørkenen for å omkomme. Helligdommen var renset.
 
 
 

Livets bok

Dette koblet de bibelstuderende sammen med Dan.8,14 og Heb.9,23 og kom til dette resultat:

Guds engler fører regnskap med alle mennesker, hva de gjør både godt og ondt. Alle menneskers livsregnskap finnes i himmelens bøker. (Om det er på data, video eller enda mer avanserte metoder vet vi ikke). Alle mennesker er på grunn av sin synd hjemfalne til fordømmelse, men Gud elsker alle mennesker og har gjort det mulig at de kan bli frelst. Når et menneske, dratt av Guds Ånd, vender om og tar imot Jesus som frelser, får det sitt navn skrevet i livets bok. Livets bok inneholder navnene til alle som fra tidenes morgen har bekjent seg til å tjene Gud. Livets bok må ha med den Guds dom å gjøre som den første engelen forkynner i Åp. 14. Den Guds dom som er forenet med det evige evangelium.
 

Apostelen Peter skriver at dommens skal begynne med Guds hus, 1 .Pet.4,17. Profeten Daniel gjør det klart at dommen vil finne sted etter de 1260 år med pavelig herredømme, Dan.7.26. Han får se aktørene i rettssaken, Dan7.9.10.13. De ivrige bibelgranskerne fant også at Dan.7, Mal.3 og Matt.22 omtaler forskjellige sider av samme sak. I lys av tjenesten i den jordiske helligdom kom man frem til følgende: Synderen kommer fram for Gud og bekjenner sin synd og ber om tilgivelse, ikke med eget offer, men i tillit til Jesu offer. Hans bønn blir hørt og det blir skrevet tilgitt der hvor hans synd er notert i regnskapsboken. Han har fått tilgivelse, men hans synd er ikke utslettet, den står fremdeles i himmelens register. Slik vil det være for alle som har eller får sitt navn skrevet i livets bok.

Og en annen bok ble åpnet, det var livets bok.

. Den undersøkende dom

De bibelstuderende skapte et nytt begrep, DEN UNDERSØKENDE DOM. Den består i: I nærvær av Faderen og en uttallig engleskare begynner Jesus, vår talsmann og forbeder, undersøkelsen av livets bok. Et navn, Adam, ropes opp. Det undersøkes i bøkene om han har fått skrevet tilgitt ved alle sine synder, og om han har vært tro til døden og stolt på en kommende Frelsers død og fortjeneste. Hvis det kan bekreftes vil Jesus anta seg hans sak. Hans synder vil bli utslettet og hans navn vil bli stående i livets bok. Motsatt eksempel: Profeten Bileam. Han var engang en Guds profet og det er hevet over enhver tvil at han hadde sitt navn i livets bok. Den bibelske beretning om hans senere liv og endelikt, gjør det helt klart at Jesus umulig kan godkjenne ham og hans navn vil bli strøket av livets bok. Og den tilgivelse han kan ha fått tidligere i sitt liv er ikke lenger gyldig. Dette er "Den undersøkende dom".

Dette er ikke en dom som blir fullbyrdet etter hvert som avgjørelsen faller. For de rettferdiges del blir det ved Jesu komme, for de andre etter de 1000 år, se Åp.20.kap.9.

Når synd blir helt utslettet.

Når Jesus har fullført undersøkelsen av livets bok og alles sak er avgjort, erklærer Han:

La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett og den urene fremdeles bli uren og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet og den hellige fremdeles bli helliggjort, Åp. 22,11. Nå kommer motbildet til syndebukken i den jordiske helligdomstjeneste. Jesus har fjernet de frelstes synder fra himmelens bøker. Nå legger han dem på Satan som må bære dem ned i ildsjøen, hvor de når den tiden kommer, blir tilintetgjort sammen med ham. De ufrelste bærer selv sine synder ned i ildsjøen, hvor de blir tilintetgjort sammen med dem. Synd er i Guds øyne en konkret sak. Når den engang er begått, eksisterer den, inntil den til sist blir utslettet i ildsjøen sammen med døden og dødsriket.

Lys over paktens ark og dens innhold

De troende hadde funnet, ikke å forglemme, veiledet av Guds Ånd, den eneste logiske og fornuftige forklaring på Guds dom. De hadde fått en klar forståelse av hva som foregår i den himmelske helligdom og hva det betyr for oss som lever idag.

De fant mer i helligdommen. De fant paktens ark. Og Guds tempel i himmelen ble åpnet og hans pakts ark ble sett i hans tempel, Åp.1 1,19. der fant de Guds lov. De gjenoppdaget sabbaten og ble klar over den katolske kirkes forandring av hviledagen og at den også hadde fjernet det andre budet. De begynte å forstå profetien i Malakias det 3.kap. hvor han skriver om paktens engel som skal komme til sitt tempel, og om renselsen av Levis barn og at han skal holde dom. Malakias forutsier at mens den undersøkende dom foregår i himmelen vil det blant Guds barn på jorden foregå en spesiell renselse og helligelse av deres liv. De må bringes i fullstendig overensstemmelse med Guds bud. Mal 3,3.

Det lys som strålte ut fra helligdommen i himmelen og særlig fra Guds pakts ark, gjorde at de forsto og antok den 3. engels budskap i Åp. 14, med advarselen mot dyret, dets bilde og merket, men det er en annen historie.

På den forbilledlige forsoningsdag skulle Israels barn samle seg om helligdommen, de skulle ydmyke seg, faste og bekjenne sine synder. Vi som lever i den virkelige forsoningsdag burde ikke ta saken mindre alvorlig, mens vår store yppersteprest gjør soning for oss og virkelig fjerner våre synder fra himmelens bøker i helligdommen der oppe.