Må det være slik? Er det ingen vei ut av syndens bakevje? Alle vet vi at vår Frelser tilgir enhver som oppriktig angrer begått synd. Det er ikke problemet. Men hva med imorgen?

"Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde", ville Jesus at vi skulle be (Matt.6, 13). Kan han det da? Frelse oss fra det onde? Har vi lov til å snakke og skrive om dette, eller er det bare for de som har "nådd så langt"? Hvis det er lov til å snakke om himmelen som ingen av oss har opplevd, må det være OK å lengte etter et liv uten denne elendige synden.

Den er da ikke så attraktiv!

Men hvordan Jesus. Hvordan? Det ser ut til at Johannes har noen observasjoner: "Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder; for er han født av Gud, så bevarer Gud ham og den onde rører ham ikke" (1.Joh. 2,18)

Jeg lurer på om det er oppskriften? Hvis jeg er født av Gud kan altså Gud bevare meg slik at jeg ikke synder. Kanskje det betyr at jeg ikke er født av Gud når jeg synder, for da bevarer han meg ikke.(fra å synde?)

Er jeg født av Gud, sto det - kan ikke den onde røre meg. Ja, det må være slik. Når Johannes i 1. Johannes brev 2,1 sier at vi ikke skal synde, må det jo bety at det er mulig!

Det er da vanvittige påstander dere! Hadde denne apostelen stått på talestolen i endel kirker jeg vet om - og sagt dette, ville han fort miste sin forkynnerlisens.
 

Vold, mishandling og psykisk tortur knuser selvrespekten og legger følelseslivet i ruin.

Det enkleste er selvfølgelig å si at Bibelen tar feil, eller at det som står selvfølgelig ikke betyr det som står. Jeg har hørt flere tolkninger på dette verset enn jeg har fingre på hendene, og alle er de opptatt av at det ikke er sant det som står. Men hva om det er sant da? At erfaringen å bli født påny (født av Gud) faktisk gjør at selvet mitt dør fullstendig slik at Jesus blir fullstendig Herre. Hva skjer når Satan frister meg da? Ingenting! For jeg er jo ikke hjemme! Jeg er død på en slik måte at ingen behøver å sørge. Siden jeg blir fristet når jeg "lokkes og dras" av mitt "eget begjær" (Jak. 1,14), må hemmeligheten ligge i at denne nye fødsel gjør noe med mitt begjær. Da er det logikk i det vi har lest, er det ikke? Det neste er om Guds ord har noe å si om denne lysten. Det blir et nøkkelord. I l .Peters brev 2,11 kan vi lese "sky alle sanselige lyster". Det ville være dumt av Peter å skrive det, hvis det ikke er mulig. Han sier også;" som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lyster dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet" (1. Peter 1,4). Paulus sier det på en annen måte i brevet til Titus 2,11, "Han (Kristus) oppdrar oss til å si fra oss de verdslige lyster-" "Si fra oss" - må bety at disse lystene kan forlate oss.

I brevet til Efeserne 2,3 leder Paulus oss videre. "Vi levde en gang alle som de (ugudelige). Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den-" Her ser du at lysten som leder til synd et knyttet til vår syndige natur. Men den er da ganske permanent er den ikke? Flere steder i Bibelen får vi vite at vår natur må vi slite med helt til Jesus kommer. (Se 1 .kor. 15,23). Da blir det i grunnen ganske håpløst. Det betyr vel da, at siden synden kommer av lysten og lysten er knyttet til en natur som er med meg til veis ende -, ja da blir hele seierstanken håpløs.

Nei vent nå litt, Guds ord har noe å si om denne saken. "De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster" (Gal.5,24). Og det betyr faktisk at noe kan skje med naturen også! Det som er korsfestet dør. Hvis naturen kan dø, vil ikke de syndige lystene opphøre da? Romerbrevet gir mer lys. Vi kan dø "bort fra synden". Vi ble "begravet med ham" - for å "leve det nye livet" - "med Faderens veldige kraft". (Rom. 6,2-4).

Paulus knytter her Kristi oppstandelseskraft til løftet om at den syndige naturen kan dø og miste sin makt over oss.
Når apostelen i 1 .Kor. 2,2 sier at jeg ikke vil vite noe annet blant dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet og han i Rom. 6,6 forteller at det "gamle menneske ble korsfestet med ham for at det legemet som er under synden skulle gjøres til intet, begynner det hele å falle på plass.

Kristus må være den ene og den første og ikke ha noen konkurranse for å være Herre. Da er min tidligere synd skjult i ham og han er synlig i meg.

Det er å leve i en "født på ny" tilstand. Bibelen gjør det klart at en slik korsfestelse må skje daglig. Ja, hvert minutt kan den velges og eies. Den Hellige Ånds frukter kommer til syne i vår karakter og liv når han blir i oss og vi i ham. All den kraft Jesus hentet fra sin Far da han ble oss lik, er tilgjengelig for alle Guds barn.

"Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv", sa Jesus (Joh. 5,19) "Jeg gjør ikke noe av meg selv. (Joh. 8,28) Ei heller kan vi. Seier over fristelse i våre liv må skje på samme måte som Jesus seiret. De som ikke har forstått hva den nye fødselen er, tror en seirende kristen blir stolt og selvopptatt. Tanken er ufattelig. Det går ikke an! Er du født av Gud, er du død selv. Synd kommer av at selvet (kjødet) fristes. Men kjødet er dødt. Det er ikke mulig å nære egoisme, fariseisme, stolthet eller perfeksjonisme når fristelse overvinnes av den iboende Kristus. Du må ta over herredømmet i ditt eget liv og gå ut av "født påny" forholdet for igjen å kunne levendegjøre kjødet. Da går det an å bli stolt og legalistisk igjen. Til Nikodemus sa Kristus, at denne erfaringen er en betingelse for evig liv. (Joh. 3,1 - 10). Vi har ingen grunn til å tro at frelsen rommer noe annet 2000 år senere.

I Matt. 7,21-23 omtales mennesker som kjente seg berettiget til himmelen uten å være født påny. De hadde ikke Jesus og hans lov i sitt hjerte, derfor kunne de ikke frelses.

Alle som elsker Kristus vil hate synd. Jo dypere du elsker ham, jo sterkere hater du synden. Og siden sann kjærlighet til Gud alltid gjør at du elsker dine medmennesker, vil du finne det naturlig å elske synderen.

Men du vil elske slik Jesus elsker - og det betyr å være opptatt av å hjelpe andre til å skille seg fra sin synd etter Jesu oppskrift. Og derfor skjule en mangfoldighet av synder.