I Daniels bok finner vi detaljerte profetier som forteller nøyaktig tidspunktene for:

- Hvor mange år det skulle ta å gjenoppbygge Jerusalem.
- Året Jesus skulle bli døpt.
- Hvor lenge hans virksomhet skulle vare.
- Året og dagen for korsfestelsen.
- Året og tiden på året da jødene skulle forkastes som et folk.
- Året og tiden på året da Jesus skulle begynne sin undersøkende domshandling i det Aller Helligste i den himmelske helligdom.

I
Daniels 8. kapittel, får profeten et syn som åpenbarer fremtiden. Han blir vist to dyr i kamp, og fortalt av engelen Gabriel hva symbolene betyr. Dyrene fremstiller de to kommende verdensriker (fra Daniels tid). Medio-Persia og Grekenland (Dan. 8,20). Deretter viser synet et tredje rike (det hedenske og pavelige rom), som utvikler seg til en frekk religiøs makt, som blir sagt å kaste sannheten til jorden, ha fremgang, frata Gud det stadige eller daglige offer og omstyrte stedet for hans Helligdom.

I tidligere artikler i Mens Vi Venter, har vi påvist både at denne frafallskirken har kastet omtrent alle bibelens sannheter til jorden og hvordan den katolske Messen ødelegger og fratar Kristus sitt "en gang for alle" offer, ved å påstå at han ofres på nytt i hver messehandling.

På spørsmål om hvor lenge dette ødeleggende frafallet skulle vare, svarer engelen (Dan. 8,13):
"To tusen tre hundre aftener og morgener, så skal helligdommen komme til sin rett igjen." (vers 14) Uttrykket som i den norske Bibelen er oversatt "komme til sin rett igjen", er det hebraiske ordet "sadag", det greske "katharisthesetai" og det latinske "mundabitur". Disse ordene har betydningen "renset" eller "bli gjort ren" i en futuristisk betydning. Altså: "Skal bli renset". Slik er uttrykket også oversatt i den engelske bibelen.

Sant nok kan det sies at det som er vasket rent (gjort rent eller renset) kommer til sin rette stand igjen, men den norske oversettelsen er allikevel av mange bibelgranskere ansett å være lite dekkende.

Alle som kjenner Det Gamle Testamentet vet at jødenes tempelhelligdom hvert år ble renset, og forstår at dette verset (Dan.8,14), tar som utgangspunkt denne tempelseremonien.

Vi må også se litt på uttrykket "aftener og morgener" som forekommer i teksten. På hebraisk står det "ereb-boker", som betyr vanlig dag eller kalenderdag. Det er ganske klart at 2300 dager her representerer profetiske dager - det vil si år. Dag/år prinsippet var en godt innarbeidet forståelse i Det Gamle Testamentet. (Se Esek. 4,6 - 4 Mos. 14,34 og 1 Mos 29,27)

La oss anta at symbolismen også gjelder i dette synet. Det interessante er selvfølgelig at fasiten som beviser at dette er korrekt tolkning, ligger i at profetien faktisk blir nøyaktig oppfylt. Dette blir forklart senere i denne artikkelen. Vi har med andre ord å gjøre med en tidsperiode på 2300 år.

Ennå en indikasjon på at det dreier seg om år og ikke vanlige dager, er at engelen i vers 26, sier at synet sikter til en "Fjem framtid".

Etter at Daniel i synet fikk se symbolene på de kommende verdensrikene Medio/Persia, Grekenland, Rom og Pavemakten gjorde denne kirkens frafall og forfølgelser dypt inntrykk på profeten. Det ledet han til å skrive; "Men jeg, Daniel, ble rent avmektig, og jeg ble syk i mange dager".(Dan. 8,27)

Hittil hadde engelen gitt en forklaring på synets symboler, med unntak av de 2300 årene. Da Daniel ikke orket mer, utsatte engelen den videre undervisning og avsluttet synet ned å si: "Synet om aftener og morgener, som det var tale om, er sannhet. Men gjem du synet, for det sikter til en fjern framtid." (Dan 8,26) Daniels siste ord i dette kapittelet er : "Jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det." (Dan 8,27)

I det neste kapittel (9), leser vi at profeten ber inntrengende og lenge til Gud om befrielse for Israel. Han ville så gjerne forstå hva de 2300 årene betød. Han studerte skriftene og la merke til at de 70 årene Jerusalem skulle ligge i ruiner, var ved å bli avsluttet. (Se Jer. 25,11 og 29,10) Derfor bekjente Daniel folkets synd, og ba om lys og veiledning. Han hadde ikke fått noe annet syn siden det som er nevnt, hvor mesteparten ble forklart, med unntak av de 2300 årene.

Engelen kommer nå for å gi profeten den manglende informasjonen, og sier bla. følgende: "Sytti uker er tilmålt ditt folk til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller Helligste." (Dan. 9,24) Videre sier engelen; Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet, en Fyrste står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker:" (v.25) "Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke - midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre." (v.27)

La oss se litt på engelens forklaring. "Sytti uker er tilmålt ditt folk." Ordet som er oversatt "tilmålt", betyr på grunnteksten avmålt, målt av (fra) eller kuttet (skåret) av. På hebraisk er ordet "chathak" og det finnes ikke noe annet sted i Bibelen. Her omtales altså en tidsperiode som er kuttet av - hva? En annen tidsperiode, selvfølgelig. Den eneste perioden alt nevnt, er de 2300 årene.

Hvorfor er disse 70 ukene ( 490 profetiske dager, altså 490 år) skåret av de 2300 årene? Jo, engelen sa at denne tiden ble gitt "ditt folks" - altså jødefolket til å innelukke (avslutte eller fullføre) frafallet. Når tidsperioden er avsluttet, har jødenes synd nådd sitt fulle mål.(til å forsegle synder - v.24)

Men denne tidsperioden har selvfølgelig ingen betydning hvis vi ikke vet når den begynner. I vers 25 sto det at tidsperioden på 2300 år skulle begynne med ordet (eller befalingen) om at Jerusalem skulle gjenreises.

Historien forteller at tre befalinger om jødenes tilbakevending ble gitt. Henholdsvis av Kyros (536 f.Kr.), Darius (519 f.Kr.) og Artaxerxes (457 f.Kr) (Se Esr. kap. 1,6 og 7) Kyros og Darius ga kun ordre om å gjenoppbygge tempelet -og møter derfor ikke betingelsen i engelens forklaring. Artaxerxes befaling derimot, inkluderer også selve byen Jerusalem. Derfor må vi av nøyaktighets hensyn akseptere årstallet 457 f.Kr. som utgangspunkt for denne profetien.

Videre ser vi at engelen Gabriel i synet deler de 70 ukene (490 årene) i 7 uker (49 år), 62 uker (434 år) og 1 uke (7 år). Syv uker (49 år) skulle gå med til Jerusalems gjenreisning. Hva sier historien?

Oppbyggingen ble fullført under Nehemias' siste reformasjonsverk, Darius Rothus' 15 år som var året 401 f.Kr. (Se verkene til Pridesur, Bliss og Hales)

49 år (7 uker) fra år 457 leder nettop til år 408. Gud tar ikke feil. Deretter skulle det gå 62 uker (434 år) til "en Salvet, en Fyrste står fram -." (v.25) At det henvises til Den Salvede -Kristus, er alle bibelgranskere enige om. Jesus ble salvet ved sin dåp (Ap.gj. 10,38 og Matt. 3,16-17). Denne profetien sier at Jesus skulle døpes 49 år + 434 år (=483 år) etter året 457. Regnestykket leder til år 27 e.Kr, nøyaktig det året Jesus ble døpt. Men, sier noen, 483 år fra 457 gir året 26 e.Kr, ikke år 27. Det er lett å glemme at år null selvsagt ikke eksisterer. I overgangen fra før til etter Kristus må vi telle fra år ett f.Kr til år ett e.Kr. Ennå en gang viser Gud at han kjenner framtiden.

Argumentet at de som kjente til disse profetiene sørget for at de ble oppfylte er ikke holdbart. Det var Jesu fiender og et frafallent Israel som utførte forutsigelsene, de som minst av alt ønsket at det skulle skje.

Et annet argument er at Lukas 3,21-23 sier at Jesus var ca. 30 år da han ble døpt. Hvordan stemmer det? Det er kjent at vår tidsregning er 3 år feil. Jesus var l0 år i år 7 og 30 år i år 27. (Luk 3,1-3 forteller bla. at døperen Johannes begynte sin gjerning i keiser Tiberius 15 regjeringsår. Tiberius begynte å regjere sammen med sin far i året 12 e.Kr., to år før hans far døde. Det 15 år av hans regjering ville derfor bli 27 e.Kr., det året da Jesus ble salvet ved dåp, 30 år gammel.)

Til slutt nevner engelen den siste av de 70 ukene. De nøyaktige ordene var; "Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre." (Dan 9,27) En profetisk uke er syv år. En halv uke er 3 1/2 år. "Midt i uken" må bety 3 1/2 år. Nøyaktig 3 1/2 år etter sin dåp ble Kristus naglet til Korset, og jødenes tempeltjeneste sluttet å ha verdi..

"Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. og se, forhenget i tempelet revnet i to, ovenfra og ned." (Matt. 27,50-51)

Alle jødenes tempelritualer, som pekte fram mot det sanne offerlam, opphørte da Guds Lam (Joh 1,29) ble ofret. Gud selv rev i stykker forhenget som skilte det hellige fra det aller helligste i tempelet. Det jordiske "skygge" tempelets funksjon var over, nå var det originalen i Himmelen som var sentrum i Guds store forsoningsplan.

Teksten sa at; "Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke."(Dan 9,27) Hva skjedde da denne uken var over? Når vi legger til den siste halve uken (3 1/2 år) fra tidspunktet for Jesu død? Da kommer vi til år 34 e.Kr. Det betyr altså at de 70 ukene (490 årene) leder oss til år 34. Vi husker at disse 490 årene var skåret av de 2300 årene for at jødene skulle fullføre sitt frafall. Nettopp dette året ble Stefanus, den første Kristne martyr myrdet av jødene, og Herren kalte Paulus til hedningenes apostel (Ap.gj. 9.15). Jødenes tid som Guds folk var forbi. "Det var nødvendig at Guds Ord ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss til hedningene. (Ap.gj. 13,46)

Hittil i denne bemerkelsesverdige profetien fra det gamle testamentet, har alt skjedd etter Guds forutsigelse. Men la oss fullføre regnestykket. Da de 70 ukene (490 årene) som leder oss til 34 e. Kr. var skåret av de 2300 årene, blir det 1810 år igjen.  1810 år fra 34 e.Kr. leder til året 1844, som av engelen ble kalt (begynnelsen av) "endens tid". (Dan. 8,17) Siden alle tidsperiodene allerede nevnt i denne profetien er dokumentert av historien, har vi all grunn til å regne med at den siste datoen også stemmer. "To tusen tre hundre aftener og morgener (år), så skal helligdommen komme til sin rett igjen (bli renset)." (Dan. 8,14) Som vi har sett opphørte Guds plan med jødenes tempel i år 34 e. Kr. Det eneste tempel av betydning for Guds system etter dette tidspunkt, er det himmelske tempel. Hebreerbrevet forteller at Kristus etter sin oppstandelse "gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske." (Hebr. 8,2) Da Moses ble bedt om å bygge jødenes tabernakel, måtte han lage det nøyaktig etter bildet (tegningen) Gud gav ham, slik at det skulle være et avbilde (en skygge) av det opprinnelige himmelske tempelet. (Hebr. 8,5)

Som alt vist i en annen artikkel i dette nummer av MVV, ble jødenes tempel renset en gang i året, på den store forsonings- eller oppgjørsdagen. Dette var dommens dag for Guds folk, da alles forhold til Gud ble vurdert. Denne seremonien gjenspeiler det Gud gjør for sitt folk i den himmelske helligdommen. Den virkelige forsoningsdagen begynte i 1844, og inviterer oppriktige kristne til å forberede seg for Jesu annet komme på samme måte som Israels barn måtte ta imot tilgivelse og seierskraft på den store forsoningsdagen, slik at all synd måtte renses ut av både deres liv og av Guds tempel.

Hva Jesus gjør i det himmelske tempelet, ser vi nærmere på i artiklene "Den store revisjonen" og  "Tid for oppgjør og forsoning" i dette blad.