Etter dette sendes han tilbake til Harstad hvor han blir en kjent skikkelse i byens mest belastede miljøer. Sosialvesenet innser at de ikke har noen muligheter for å hjelpe ham. Periodevis drar han til større byer i inn- og utland hvor tilgangen på stoffer som amfetamin og herom er større enn hjemme. Familien har etter hvert begynt å gi ham opp. I mørke stunder venter de bare på å få en prest på besøk med triste nyheter... Alt man har gjort for å hjelpe ham er visst bortkastet. De gangene han er hjemme ser han forferdelig sliten og nedtrykt ut, og han maser alltid etter penger. Det eneste man kan gjøre er visst å be til Gud.

Periodevis drar han til større byer i inn- og utland hvor tilgangen på stoff er større. (arkivbilde)

Noe merkelig begynner å skje. Vennene tror at det har klikka for ham. Han snakker om en kjærlig Gud, og leser til og med i Bibelen. I perioder er han helt stoffri og slutter til og med å røyke. Men for dem som står ham nær er det nesten verre nå enn det var før.

For når han er rusfri vil de så gjerne at han skal forbli det for alltid. Derfor er det nesten uutholdelig når han faller, for fallene blir dype og langvarige. Det som imidlertid ingen ser er hvordan Gud hele tiden virker på hans hjerte. Gud hører de forbønnene som blir sendt opp, og etter hvert blir han overbevist om at Gud vil hjelpe ham opp av "den bunnløse gjørmen" (Sal 69:2-4), som han har sunket ned i. Lang tid går, med mange harde kamper. Det virker nesten som om også Gud har gitt ham opp. Han er nesten alltid rusa.

En sommer kommer han ut fra fengselet etter en kortere soning. Han fortsetter som før inntil noe helt spesielt skjer. Han møter noen ungdommer fra Mattesonskolen. De inviterer ham med på sommerkolportasje, og han drar. Første kvelden han er med dem går han ut på trappa og fyrer en pipe med hasj. Så legger han seg, etter nok en gang å ha bedt Gud om utfrielse fra Djevelens dype mørke.

Neste dag våknet JEG opp, et nytt menneske. Det er et under så stort at det ikke kan uttrykkes i ord. Jesus. har frelst MEG.

Etter den morgenen har jeg aldri rørt noe rusmiddel, ikke en gang en røyk. Idet jeg hver dag over gir meg til Jesus gir han meg styrke til å stå Satan imot. "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." (Fil 4:13) Jeg fikk virkelig oppleve det som det står om i Joh 1:13 "De er ikke født av blod heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud."

All menneskelig visdom måtte gi tapt. Ingen institusjoner eller sosialkontor eller hva det måtte være, så noe håp for meg. Ja, selv familien som virkelig var glade i meg, hadde etterhvert i stor sorg måttet erkjenne at det ikke stod i menneskelig makt å hjelpe meg. Der grep altså Gud inn. "Jeg er Herren alt kjøds Gud. Skulle noen ting være for vanskelig for meg?" (Jer 32:27) Som det også står skrevet: "Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine trinn faste." (Sal 40:3)

Min mor fikk for en tid siden være med på min dåp, noe som gikk voldsomt sterkt inn på henne. Etterpå betrodde hun meg at hun hadde ventet å se meg i en "ekte" begravelse for lenge siden. Siste nytt er at hun og mine små søsken skal begynne å gå i kirken og studere Guds ord. Hun har innsett at det var Herren alene som reddet meg.

"Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og sette sin lit til Herren." (Sal 40:4)

Jeg var i vinter ved Mattesonskolen, som er et sted for unge som ønsker å vie sitt liv til tjeneste for Kristus. Jeg priser Gud hver dag for det store mirakel som han har gjort i mitt liv.

Det er forunderlig å tenke på dette, nå ettersom det nærmer seg året siden jeg hadde denne opplevelsen. Alle har vel hørt om forskjellige slags mirakler, men det er vel ikke alle forunt å få oppleve det på sin egen kropp. GUD har gitt meg en fred som overgår all forstand. Han har gitt meg trygghet, noe som var helt ukjent for meg før. Dette og mye annet er det som gjør at jeg føler det som mitt kall å hjelpe andre unge (og ikke fullt så unge) med forskjellige slags problemer. Hjelpe dem til å komme gjennom kriser i livet sitt. Til å se lyset i enden av tunnellen, til å se at det er håp. Til å finne GUD, og til å bli satt fri ved Kristi dyrebare nåde. Med GUDs hjelp er planen å starte en gård, drevet etter GUDs prinsipper, med åpne dører for de som måtte bli ledet dit.

Jeg kunne aldri gjøre noe godt av meg selv. Mitt eneste håp var at GUD kom inn i meg, og gjorde det. Dette tok det lang tid før jeg forstod. Men uten å erfare dette ville jeg faktisk vært fortapt. Og nettopp dette er det jeg ønsker å formidle: GUDs makt til å frelse fra synd. GUD tok fra meg mine store synder, som jeg levde i. Derfor gjør det meg usigelig trist å høre folk snakke om en Gud som ikke har makt til å frelse fra synd. Hvis han ikke kunne ta synden bort fra meg slik at jeg holdt opp med å synde, ville jeg jo fortsatt ha levd mitt gamle liv. Og hvis han kunne ta mine store synder fra meg ville det jo være helt utrolig om han ikke kunne ta de små også.

På samme måte som han hjalp meg til å komme innpå livets vei, kan, og vil han også hjelpe andre. Med dette som utgangspunkt har vi nå åpnet en postgirokonto, som vi vil bruke i forbindelse med gården som vi nå er i gang med anskaffe oss. I mellomtiden har vi også andre muligheter til å hjelpe dem som av forskjellige grunner har det vanskelig. Men det koster alltid penger. Derfor er vi svært takknemlige for all hjelp, både forbønn og pengegaver.

Hvis du ønsker mere opplysninger om dette, er du hjertelig velkommen til å skrive til oss. Vi har kalt oss for Sarepta-stiftelsen. Les i 1 Kong, kap.17, v. 10-16. om du lurer på hvorfor.

Medlemmene i styret er: Kenneth Jørgensen, Rebecea Haugvik, Roy Eriksen, Harald Johnsen, Camilla Rudi og Danny Rudi.

SAREPTA-STIFTELSEN

POSTBOKS 104
1555 SON
POSTGIRONUMMER:
0826-0733096